Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
208 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

blåtur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur med reisemål som bare er kjent for den eller de som arrangerer turen;
jamfør i det blå
Eksempel
  • organisere en blåtur for de ansatte;
  • vennegjenger som reiser på blåtur
Artikkelside

engfiol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten plante i fiolfamilien med hjerteformede blader og blå blomster;
Viola canina
Artikkelside

blåning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tømmeret ble utsatt for blåning
  2. blå luft
  3. Eksempel
    • åpne sletter med blåning av fjell
Artikkelside

blåkopi

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig brukt innen grafisk reproduksjon om siste kopi før trykking der tekst og bilder kun ble vist i blå farge

Betydning og bruk

nøyaktig gjengivelse eller gjentakelse;
tro kopi
Eksempel
  • en blåkopi av avtalen fra i fjor;
  • direktøren var en blåkopi av forgjengeren
Artikkelside

blågrønn

adjektiv

Betydning og bruk

som har farge mellom blå og grønn;
farge som cyan (2)
Artikkelside

blåfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blå (1) farge
Artikkelside

øyeskygge, øyenskygge

substantiv hankjønn

Opphav

av øye- og skygge (1

Betydning og bruk

sminke (1 til å legge på øvre øyelokk eller på huden omkring øynene
Eksempel
  • blå øyeskygge
Artikkelside

vitriol

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin vitrum ‘glass’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for sulfat av tunge metaller

Faste uttrykk

  • blå vitriol
    koppersulfat
Artikkelside

varsellys, varselslys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • politibilene har blå varsellys
Artikkelside

vannblå, vassblå

adjektiv

Betydning og bruk

hvitaktig lyseblå, svært lys blå
Eksempel
  • lyst hår og vannblå øyne
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

gråblå

adjektiv

Tyding og bruk

blå med gråleg skjær
Døme
  • gråblå himmel
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

blåtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur med reisemål som berre er kjent for den eller dei som arrangerer turen;
jamfør i det blå
Døme
  • bli invitert på blåtur;
  • bedrifter som dreg på blåtur
Artikkelside

blånøye

adjektiv

Opphav

av blå-

Tyding og bruk

Døme
  • det er ikkje så blånøye
Artikkelside

fiolblå

adjektiv

Tyding og bruk

blå som ein fiol
Artikkelside

cyan

substantiv inkjekjønn

Uttale

syaˊn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kyaneos ‘mørkeblå’

Tyding og bruk

  1. fargelaus, svært giftig gass av karbon (1 og nitrogen, som saman med hydrogen lagar blåsyre
  2. grønaktig blå farge
    Døme
    • cyan er komplementærfargen til raudt
Artikkelside

blågrøn

adjektiv

Tyding og bruk

som har farge mellom blå og grøn;
farge som cyan (2)
Artikkelside

blåmåndag

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk blauer Montag ‘blå måndag’, etter farga som vart brukt i kyrkjene måndagen i fasteveka

Tyding og bruk

  1. måndag etter fastelavnssøndag
  2. dag etter ein rangel
  3. dag da ein angrar på noko ein har gjort eller vore med på;
    tid da vonde, uynskte konsekvensar av tidlegare sigrar eller suksessar melder seg
    Døme
    • politikarane vakna til ein økonomisk blåmåndag
Artikkelside

blåfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 6 av 11