Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

hanske

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hanzki; av lavtysk hantscho, hantsche ‘håndsko’

Betydning og bruk

klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller lignende til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
Eksempel
  • en dame med hatt og hvite hansker

Faste uttrykk

  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • som hånd i hanske
    (som passer) svært godt
    • vi passer sammen som hånd i hanske
  • ta opp hansken
    ta imot utfordringen
    • jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

  1. tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Eksempel
    • farge garn;
    • kjøpe strikkepinner og garn;
    • brodere med rødt garn
  2. nettformet fangstredskap, særlig til fiske
    Eksempel
    • fiske med garn;
    • sette garn;
    • ro ut for å trekke garn;
    • få torsk i garnet;
    • fisken spreller i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i sin makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha sine garn ute
    prøve å fange eller få i sin makt
  • sitte i garnet
    være i en fastlåst situasjon
Artikkelside

georgette

substantiv hankjønn

Uttale

sjårsjetˊt

Opphav

av fransk crêpe de georgette; etter navnet til den franske motekunstneren Georgette de la Plante

Betydning og bruk

vevnad av kreppgarn i silke, ull, rayon eller bomull
Artikkelside

alpakkaull

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som var – forrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som er – slik er sammenhengen;
    • han er ikke mer – er død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over oss – er kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87 – forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i det – har noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til? – være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med? – forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er inne – moden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så god – se god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 1) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve ull – med ull som materiale;
    • veve golvteppe
    • i overført betydning:
      • bli vevd inn i noe
  2. refleksivt: vikle, flette (2
    Eksempel
    • tømmene hadde vevd seg sammen
    • i overført betydning:
      • veve seg inn i et tankespinn
  3. tulle, prate tull, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske
Artikkelside

verken 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk werken, adjektivisk av werk ‘opptrevlet tauverk’

Betydning og bruk

(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside

vase 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

floke, sammenfiltret masse (av for eksempel tråder, ull, hår, kvister, tømmer)
Eksempel
  • tømmervase;
  • lage en vase av fiskesnøret;
  • garnet lå i vase;
  • gå, komme i vase – gå i surr
Artikkelside

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med vant (1 og vott

Betydning og bruk

jamfør hanske;
håndplagg av (ull)garn, nylon eller lignende med rom til hver finger
Eksempel
  • strikkevanter, ullvanter;
  • et par vanter
Artikkelside

vadmel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vaðmál, egentlig ‘et visst mål tøy’

Betydning og bruk

grovt tøy vevd av ull
Eksempel
  • gå i bukser av vadmel;
  • veve vadmel – også: navn på en gammel sanglek
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside

kvitel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvitill; av kvit

Tyding og bruk

sengeteppe av ull;
Døme
  • dra kvitelen over hovudet
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

hanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hanzki; av lågtysk hantscho, hantsche ‘handsko’

Tyding og bruk

klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller liknande til hendene, vanlegvis med særskilt rom til kvar finger
Døme
  • han tok på seg hanskar

Faste uttrykk

  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • som hand i hanske
    (som passar) særs godt
    • dette passar som hand i hanske med planane
  • ta opp hansken
    godta utfordringa
    • han tok opp hansken og starta ein lang debatt
Artikkelside

georgette

substantiv hankjønn

Uttale

sjårsjetˊt

Opphav

av fransk crêpe de georgette; etter namnet til den franske motekunstnaren Georgette de la Plante

Tyding og bruk

vevnad av kreppgarn i silke, ull, bomull eller rayon
Artikkelside

grypje

grypja

verb

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
  3. klumpe seg, grope (3
    Døme
    • isen grøpper
Artikkelside

grøppe

grøppa

verb

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
Artikkelside

garn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt garn, samanheng med gǫrn ‘tarm’, truleg opphavleg ‘snor av tarmar’

Tyding og bruk

  1. tråd spunnen av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Døme
    • spinne garn av karda ull;
    • kjøpe strikkepinnar og garn;
    • saum i blått og kvitt garn
  2. nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
    Døme
    • fiske med garn;
    • setje ut garn;
    • trekkje garna;
    • få fisk på garn;
    • fisken sprellar i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i si makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha garna ute
    prøve å fange eller å få i si makt
  • sitje i garnet
    vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside

geiten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om ull: grov og stri som ragg
Artikkelside

ullkvit

adjektiv

Tyding og bruk

gulkvit som ubleika ull (1)
Artikkelside
Side 5 av 11