Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
190 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
betenke seg
Betydning og bruk
tenke seg om
;
angre, være skeptisk til
;
Se:
betenke
Eksempel
svare uten å betenke seg
;
det er lite å betenke seg på
;
betenke seg på å gjøre noe lignende
Artikkelside
i ørska
Betydning og bruk
også: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær
;
Se:
ørske
Artikkelside
her
adverb
Opphav
norrønt
hér
Betydning og bruk
på dette stedet
;
til forskjell fra
der
Eksempel
stå
her
!
kom
her
!
her
liker jeg meg
;
her
hjemme
;
her
i landet
;
her
til lands
;
her
ute på havet
;
her
slutter historien
;
her
har du det du bad om
;
her
har dere meg tilbake
;
jeg vil ikke svare
her
og nå
på dette feltet
Eksempel
her
har de vært til uvurderlig nytte
;
stikkordet her er faglig kompetanse
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent
;
jamfør
herre
(
2
II)
Eksempel
han her fyren vi traff
;
den her kafeen
;
disse her kommer til å visne
brukt som formelt subjekt:
det
(
3
III
, 1)
Eksempel
her
er kaldt
;
skal
her
være fest?
brukt om tid:
nå
(
2
II)
,
nettopp
(2)
Eksempel
her
i dag
;
her
en dag
Faste uttrykk
her og der
på spredte steder
hist og her
på flere forskjellige steder
;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
hensikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Hinsicht
Betydning og bruk
det en ønsker å oppnå ved målbevisst handling eller opptreden
;
intensjon
,
siktemål
;
mening
(1)
Eksempel
ha redelige
hensikter
;
jeg kom hit i en bestemt
hensikt
;
svare til sin
hensikt
;
det har ingen
hensikt
å fortsette diskusjonen
Faste uttrykk
ha til hensikt
ha som formål
;
skulle tjene til
han hadde til hensikt å drepe
hensikten helliger middelet
en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
med hensikt
med vilje, med forsett
gjøre noe med hensikt
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
god
vær
, klar
vær
, regn
vær
, sommer
vær
, vinter
vær
;
pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig
vær
;
det er kaldt, varmt i
været
(høyere) luft(lag)
Eksempel
hendene i
været
!
stige til
værs
;
jenta har skutt i
været
–
vokst raskt
;
svare bort i
været
–
meningsløst
;
i hytt og
vær
–
se
hytt
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
gå, seile mot
været
i overført betydning
:
det følger et friskt
vær
med ham
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
ta
været
fra noen (og) hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
harmdirrende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjelvende av harme
;
fylt av harme
Eksempel
svare med
harmdirrende
stemme
;
møte
harmdirrende
protester
Artikkelside
gjeldsoffer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som på grunn av dårligere tider, arbeidsledighet
eller lignende
ikke er i stand til svare for gjelden sin
Artikkelside
ertelysten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har
ertelyst
;
ertete
,
erten
Eksempel
ertelystne kollegaer
;
med et ertelystent smil
brukt som adverb
svare ertelystent
;
hun blunket ertelystent til meg
Artikkelside
eksamensoppgave
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppgave
(2)
en skal svare på, løse eller utføre ved en
eksamen
Artikkelside
transponder
,
transsponder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
av
transmitter
‘sender’ og
respond
‘svare’
Betydning og bruk
innretning for radio
eller
radar som når den mottar et visst signal, automatisk sender ut et eget signal, brukt
for eksempel
ved navigering
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
dra på det
Tyding og bruk
snakke seint, vere sein med å svare
;
Sjå:
dra
Artikkelside
på flekken
Tyding og bruk
med det same
;
med ein gong
;
straks
;
Sjå:
flekk
Døme
svare ja på flekken
;
enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
Artikkelside
svare seg
Tyding og bruk
løne seg
;
Sjå:
svare
Artikkelside
gå i borg for
Tyding og bruk
gå god for, svare for
;
Sjå:
borg
Artikkelside
humse
1
I
humsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tenkje
eller
tale usikkert og famlande
Døme
han stod og humsa og kunne ikkje svare greitt
Artikkelside
her
adverb
Opphav
norrønt
hér
Tyding og bruk
på denne staden
;
til skilnad frå
der
Døme
stå her!
kom her!
her er det fint å vere
;
her i landet
;
her heime
;
her inne
;
denne her er best
;
her sluttar soga
;
eg ser vidt her eg står
;
eg kan ikkje svare her og no
på dette feltet
Døme
her har dei vore til stor nytte
;
spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent
;
jamfør
herre
(
2
II)
Døme
ho her dama i nabohuset
;
dette her arveoppgjeret
;
den her gongen gjekk det gale
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
her er vent i bygda
brukt om tid:
no
(
2
II)
,
nettopp
(2)
Døme
her i dag
;
her ein dagen
Faste uttrykk
her og der
på spreidde stader
hist og her
på fleire forskjellige stader
;
her og der
kroppen verkjer hist og her
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
e-mail
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
e-post
Døme
svare på e-mailar frå kundar
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
vyrde
2
II
,
vørde
2
II
vyrda, vørda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
virða, vyrða
;
av
verd
(
4
IV)
Tyding og bruk
akte, setje høgt
;
tykkje mon i
Døme
vyrde
framand kultur like høgt som sin eigen
i
perfektum partisipp
:
vyrde gjester!
Vyrde Prinsesse
anse, bry seg om, ha noko med
Døme
eg vil ikkje
vyrde
slik slarv
;
ho vyrde ikkje å svare meg
Faste uttrykk
vyrde seg
ha omsut for seg sjølv
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekke
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100