Bokmålsordboka
transponder, transsponder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transponder | transponderen | transpondere | transponderne |
| en transsponder | transsponderen | transspondere | transsponderne |
Opphav
engelsk av transmitter ‘sender’ og respond ‘svare’Betydning og bruk
innretning for radio eller radar som når den mottar et visst signal, automatisk sender ut et eget signal, brukt for eksempel ved navigering