Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
166 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

våg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vág; av veie

Betydning og bruk

  1. stang, stokk til å løfte noe med, brekkstang, vektstang
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund = ca. 18 kg
Artikkelside

vinstokk

substantiv hankjønn

Opphav

av stokk (1 (I,4)

Betydning og bruk

Artikkelside

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘være stiv’, beslektet med stokk

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt;
  • stuke en hjulring – presse sammen om felgen
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    om løst og fast, i det uendelige
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. stokk (1, 3), kjepp, særlig brukt som støtte, verdighetstegn og lignende
    Eksempel
    • gå med stav;
    • bispestav, primstav, skistav, tryllestav, tønnestav, vandringsstav
  2. loddrett strek i rune (1, 1)
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav

Faste uttrykk

  • falle i staver
    bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker
Artikkelside

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

lang stav, stokk som er spisset i den ene enden
Eksempel
  • gardstaur, hesjestaur, kornstaur
Artikkelside

stang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flagge på halv stang;
    • fiske med stang;
    • ikke ha skudd mellom stengene – ikke ha skudd rett på mål;
    • fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang

Faste uttrykk

  • holde en stangen
    (etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med
Artikkelside

stakitt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk av stecca ‘liten stokk’; samme opprinnelse som stake (1

Betydning og bruk

gjerde av loddrette lekter
Artikkelside

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. sette opp staker
    Eksempel
    • stake opp, ut veien eller kursen – også: bestemme hvordan et arbeid skal legges opp, bli retningsgivende
  2. rense, åpne med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller lignende)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperne staket seg over flatene
  4. stavre, stolpre (med stokk)
    Eksempel
    • det var så vidt han staket seg over golvet
Artikkelside

spaserstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fin) stokk som brukes når en spaserer
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

òg: skje på ein uvyrden og slurvete måte;
Sjå: stokk
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvørde
Artikkelside

endevende

endevenda

verb

Tyding og bruk

snu og vende heilt om på
Døme
  • endevende ein stokk;
  • endevende heile huset;
  • endevende gamle teoriar
  • brukt som adjektiv
    • klatre opp på den endevende botnen av jolla;
    • butikken likna ei endevend slagmark
Artikkelside

endeflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flate (1, 2) som dannar enden (1 på ein avlang ting
Døme
  • ein stokk med tvert avhoggen endeflate
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

handspik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong eller stokk til å lyfte eller flytte noko tungt med;
Artikkelside

dirigentstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stokk som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;
Artikkelside

garnbom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrgåande stokk bakarst i veven der rennegarnet blir vunde opp
Artikkelside

gauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaukr; lydord

Tyding og bruk

  1. trekkfugl med lang stjert og lange, spisse venger som legg egg i reira til andre småfuglar;
    Cuculus canorus
    Døme
    • gauken gjel
  2. ting som liknar ein gauk (1)
  3. øvste stokk på gavlvegg;
    felt øvst på gavlveggen;
    rom innanfor øvste gavlveggen
  4. person som er lettliva, respektlaus, fritalande og gjerne upåliteleg;
  5. person som sel brennevin ulovleg
Artikkelside

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr; samanheng med latin domus ‘hus’

Tyding og bruk

  1. rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka;
    ofte nytta kollektivt
    Døme
    • hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer;
    • grovt tømmer;
    • ei tylft tømmer
    • einskild stokk
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • hus, vegger av tømmer
Artikkelside
Side 5 av 10