Artikkelside

Nynorskordboka

gauk

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein gaukgaukengaukargaukane

Opphav

norrønt gaukr; lydord

Tyding og bruk

  1. trekkfugl med lang stjert og lange, spisse venger som legg egg i reira til andre småfuglar;
    Cuculus canorus
    Døme
    • gauken gjel
  2. ting som liknar ein gauk (1)
  3. øvste stokk på gavlvegg;
    felt øvst på gavlveggen;
    rom innanfor øvste gavlveggen
  4. person som er lettliva, respektlaus, fritalande og gjerne upåliteleg;
  5. person som sel brennevin ulovleg