Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

mellomtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to hendelser, perioder eller tidspunkter
  2. tid som blir målt idet en idrettsutøver har tilbakelagt en bestemt del av den totale distansen i et løp;
    Eksempel
    • en sterk mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtiden
    imens
    • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover
Artikkelside

målstrek

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på et løp eller en distanse;
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspill: linje mellom målstengene
    Eksempel
    • redde på målstreken
Artikkelside

stå løpet ut

Betydning og bruk

gjennomføre, fullføre;
Se: løp
Artikkelside

løpe ut

Betydning og bruk

nå endepunktet;
gå ut;
Se: løpe
Eksempel
  • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

løpet er kjørt

Betydning og bruk

det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen);
Se: løp
Artikkelside

kjøre sitt eget løp

Betydning og bruk

gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør eller mener;
Se: løp
Artikkelside

i det lange løp

Betydning og bruk

på lang sikt;
i lengden;
Se: løp
Eksempel
  • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
Artikkelside

-løpet, -løpa

adjektiv

Betydning og bruk

med slikt løp (7) som førsteleddet angir;
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

i det lange løp

Tyding og bruk

på lang sikt;
i lengda;
Sjå: løp
Døme
  • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

køyre sitt eige løp

Tyding og bruk

gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner;
Sjå: løp
Artikkelside

løpet er køyrt

Tyding og bruk

det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen);
Sjå: løp
Artikkelside

løpar, laupar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Tyding og bruk

  1. person eller dyr som driv med løping;
    person som tevlar i løp (2);
    Døme
    • gasellen er ein god løpar;
    • heile 80 løparar stilte til start
  3. sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
    Døme
    • ofre ein løpar
  4. smal, avlang duk eller matte

Faste uttrykk

  • raud løpar
    lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
    • rulle ut den raude løparen for kongen
Artikkelside

munning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør munne

Tyding og bruk

  1. ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
    Døme
    • munninga på ein revolver
Artikkelside

halvmaraton

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) på 21097,5 meter, som er halvparten av den offisielle distansen for ein maraton
Artikkelside

korsar

substantiv hankjønn

Uttale

korsaˊr

Opphav

frå italiensk corsaro, av latin cursus ‘sprang, løp’; jamfør norrønt kussari

Tyding og bruk

Artikkelside

så snart 1, so snart 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer like etter noko anna;
straks (2, like etter at
Døme
  • ho sovna så snart ho la hovudet på puta;
  • så snart det ikkje regna, løp dei ut
Artikkelside

kortdistanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: kortare distanse i løp, symjing, renn eller ritt
  2. kort distanse i ruteflyging og jernbanetrafikk;
Artikkelside
Side 5 av 14