Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
117 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falle – holde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig
Artikkelside

uvisshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være uviss
Eksempel
  • være, sveve i uvisshet om noe;
  • eksamenskandidatene blir holdt i pinefull uvisshet inntil sensuren
Artikkelside

utmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å melde (seg) ut
  2. beskjed om at en vil melde (seg) ut
    Eksempel
    • medlemsbladet blir sendt inntil utmeldelse foreligger
Artikkelside

tilstøte, tilstøyte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg er redd det kan ha tilstøtt henne noe alvorlig
  2. som adjektiv i presens partisipp: som ligger inntil

Faste uttrykk

  • tilstøtende rom
    naborom, tilliggende rom
Artikkelside

tettsittende

adjektiv

Betydning og bruk

om klær: som sitter, slutter tett inntil kroppen
Eksempel
  • tettsittende bukser
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

su 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt súð, av sy

Betydning og bruk

sted der to bord i båtside eller vegg ligger inntil hverandre
Artikkelside

snøbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille som slutter tett inntil rundt øynene og beskytter mot snøfokk
Artikkelside

småpakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

postpakke på inntil ett kilo til land utenfor Norden
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

småpakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

postpakke på inntil eitt kilo til land utanom Norden
Artikkelside

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. krype, smette (der det er trongt)
    Døme
    • smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge (seg) inntil ein;
    • smyge under dyna
  2. Døme
    • smyge (seg) langs veggen
    • i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
      • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
  4. Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • smyge busserullen over hovudet
Artikkelside

sjukepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dagpengar som trygdekontoret betaler (i inntil 312 dagar) til ein arbeidsufør arbeidstakar
Artikkelside

frammed

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • segle frammed land
  2. framme ved;
    Døme
    • stå frammed koret;
    • stå frammed veggen;
    • stå frammed vegen
Artikkelside

flugevekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vektklasse i boksing (inntil 51 kg)

Faste uttrykk

  • lett flugevekt
    vektklasse i boksing (inntil 48 kg)
Artikkelside

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enno’

Tyding og bruk

  1. enda (4, 2), ytterlegare
    Døme
    • det er med stor glede eg enn ein gong les manuskriptet
  2. Døme
    • ingen kunne sjå henne, enn mindre høyre henne
  3. brukt for å uttrykkje at noko gjeld uavhengig av alle andre forhold;
    Døme
    • kva som enn hender;
    • kva du enn gjer;
    • kor du enn bur;
    • kven du enn er

Faste uttrykk

  • enn seie
    og enda mindre;
    og særleg
    • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
  • enn så lenge
    inntil vidare;
    førebels
    • enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
  • om enn
    enda om;
    enda (2
    • huset er i god stand, om enn det er gammalt
Artikkelside

enklise

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk enklinein ‘halle seg inntil’

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at eit ord står enklitisk
Artikkelside

butt 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bútr

Tyding og bruk

  1. avhoggen stokkende;

Faste uttrykk

  • butt i butt
    med endane inntil kvarandre
Artikkelside

brannmur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. branntrygg mur, til dømes i veggen kring ein eldstad eller mellom hus som ligg inntil einannan
  2. del av datasystem som skal hindre uynskt tilgjenge til systemet
Artikkelside

borde 2

borda

verb

Uttale

boˊre

Opphav

norrønt borða ‘setje fram mat, ete’; av bord (2

Tyding og bruk

  1. leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det;
    Døme
    • kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona
Artikkelside
Side 5 av 7