Bokmålsordboka
tilstøte, tilstøyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilstøte | tilstøter | tilstøtte | har tilstøtt | tilstøt! |
| å tilstøyte | tilstøyter | tilstøytte | har tilstøytt | tilstøyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilstøtt + substantiv | tilstøtt + substantiv | den/det tilstøtte + substantiv | tilstøtte + substantiv | tilstøtende |
| tilstøytt + substantiv | tilstøytt + substantiv | den/det tilstøytte + substantiv | tilstøytte + substantiv | tilstøytende |
Betydning og bruk
Eksempel
- jeg er redd det kan ha tilstøtt henne noe alvorlig
- som adjektiv i presens partisipp: som ligger inntil
Faste uttrykk
- tilstøtende romnaborom, tilliggende rom