Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

forbi

preposisjon

Opphav

fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fram ved siden av og lenger fram enn
    Eksempel
    • slippe noen forbi;
    • gå forbi noen
    • brukt som adverb
      • slippe noen forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Eksempel
    • den tiden er forbi

Faste uttrykk

  • gjøre det forbi
    gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
  • gå forbi
    • passere noe eller noen
      • jeg gikk forbi henne på gata;
      • de gikk forbi huset
    • passere i rekkefølge, ansettelse, opprykk eller lignende;
      jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    (egentlig fra spillet gnav) ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
  • ikke til å komme forbi
    ikke til å unngå
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
Artikkelside

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

ernære

verb

Opphav

fra tysk; av er- og nære (2

Betydning og bruk

  1. tilføre næring (1)
    Eksempel
    • naturlige måter å ernære spedbarn på
  2. Eksempel
    • ernære sin familie;
    • vi må kunne ernære verdens voksende befolkning

Faste uttrykk

  • ernære seg
    • skaffe seg føde (1
      • gnagere ernærer seg av plantekost
    • livnære seg;
      tjene til livets opphold
      • ernære seg som snekker;
      • ernære seg ved å synge på gata
Artikkelside

espalier

substantiv intetkjønn

Uttale

espaljeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk spalla ‘skulder’

Betydning og bruk

  1. gitter (1) til støtte for planter
    Eksempel
    • feste espalieret på veggen;
    • rosene var bundet fast til et espalier
  2. oppstilling av mennesker i to rekker med ansiktene vendt mot hverandre for å lage passasje for opptog eller lignende
    Eksempel
    • danne espalier;
    • soldatene stod i espalier langs gata
Artikkelside

bråk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bråke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre bråket fra gata;
    • hold opp med det bråket!
    • han var beruset og laget bråk
  2. Eksempel
    • det er ikke noe å lage bråk for;
    • gjør du det, får du bråk;
    • det blir bråk om det nye direktivet
Artikkelside

begge

determinativ kvantor

Opphav

norrønt beggja, genitiv av báðir

Betydning og bruk

brukt om to (personer, ting, begreper) for å uttrykke at de er omtalt sammen, eller at de naturlig hører sammen
Eksempel
  • begge foreldrene;
  • ha vondt i begge armene;
  • på begge sider av gata;
  • de gikk begge to;
  • hun var med begge gangene;
  • det var i begges interesse;
  • begge deler er rett
Artikkelside

bakgård, bakgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (indre eller bakre) gårdsrom i en bygård
    Eksempel
    • leke i bakgården
  2. bygning bak en annen bygning som ligger ut mot gata
    Eksempel
    • bo i bakgården
  3. i overført betydning: lite attraktivt område
    Eksempel
    • disse slumstrøkene er byens bakgård
  4. i overført betydning: område (1) som domineres av en rik og mektig stat
    Eksempel
    • Latin-Amerika omtales som USAs bakgård
Artikkelside

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Betydning og bruk

  1. forlem hos mennesker og aper;
    jamfør hånd (1)
    Eksempel
    • ha vondt i armene;
    • løfte den venstre armen;
    • gripe noen i armen
  2. i zoologi: gripe- eller bevegelseslem på virvelløse dyr
    Eksempel
    • armene på blekkspruten
  3. del av redskap, ting eller lignende som minner om en arm (1, 1)
    Eksempel
    • armene på en trillebår;
    • lysestake med sju armer
  4. noe som grener seg ut fra et større hele
    Eksempel
    • en arm av en fjord

Faste uttrykk

  • arm i arm
    med armene viklet inn i hverandre
    • de gikk arm i arm nedover gata
  • kaste seg i armene på
    gi seg helt over til
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
  • på strak arm
    med en gang, på stående fot
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med stor glede
Artikkelside

antaste

verb

Opphav

fra tysk ‘røre ved’

Betydning og bruk

være påtrengende overfor
Eksempel
  • bli antastet på gata
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

einvegskøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (påbod om) køyring i berre éi retning
    Døme
    • innføre einvegskøyring i gata;
    • skilt om einvegskøyring
  2. i overført tyding: noko som går berre éin veg, særleg om overmakt frå det eine laget i fotball eller liknande
    Døme
    • etter pause var det rein einvegskøyring for heimelaget
Artikkelside

dusinvis

adverb

Tyding og bruk

  1. i grupper på tolv;
    Døme
    • varene var pakka dusinvis
  2. brukt som substantiv: store mengder, massevis
    Døme
    • få dusinvis av medaljar;
    • dusinvis venta på gata
Artikkelside

banner

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk bannière, av mellomalderlatin bandum ‘feltteikn’; opphavleg germansk

Tyding og bruk

  1. stridsmerke;
    Døme
    • eit banner heng over gata
  2. felt (2, 1) på nettside med kommersiell annonse, logoen til eigaren eller liknande
    Døme
    • banneret øvst på nettsida
Artikkelside

bakgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (indre eller bakre) gardsrom i ein bygard
    Døme
    • leike i bakgarden
  2. bygning bak ein annan bygning som ligg ut mot gata
    Døme
    • bu i bakgarden
  3. i overført tyding: fattigsleg, lite attraktivt område
    Døme
    • nauden er stor i byens bakgard
  4. i overført tyding: område, land som blir dominert av ein rik og mektig (granne)stat
    Døme
    • Latin-Amerika har ofte vore omtala som USAs bakgard
Artikkelside

aule

aula

verb

Opphav

jamfør islandsk aula ‘samle i hop’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • aule seg sakte fram
  2. Døme
    • aule av makk og utøy;
    • det aular av ungar i gata
Artikkelside

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Tyding og bruk

  1. framlem hos menneske og aper;
    Døme
    • ha vondt i armane;
    • halde opp venstre arm;
    • gripe nokon i armen
  2. i zoologi: gripe- eller rørslelem på virvellause dyr
    Døme
    • armane på blekkspruten
  3. del av reiskap, ting eller liknande som minner om ein arm (1, 1)
    Døme
    • armane på ei trillebår;
    • ein lysestake med sju armar
  4. noko som greinar seg ut av eit større heile
    Døme
    • ein arm av ein bre

Faste uttrykk

  • arm i arm
    med armane vikla inn i kvarandre
    • dei gjekk arm i arm nedover gata
  • kaste seg i armane på
    gje seg heilt over til (nokon)
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
  • på strak arm
    med ein gong, på ståande fot
  • ta imot med opne armar
    takke ja;
    godta med største glede
Artikkelside

angripe

angripa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gå til åtak (på);
    overfalle
    Døme
    • angripe sivile mål;
    • bli angripne på gata
  2. i lagidrett: prøve å få mål
    Døme
    • laget angreip gjennom heile kampen
  3. Døme
    • han angreip boka for å kome med gale opplysningar
  4. bryte ned;
    øydeleggje
    Døme
    • huset er angripe av skadedyr
  5. ordne opp i;
    løyse
    Døme
    • korleis skal ein angripe problemet?
Artikkelside
Side 5 av 5