Bokmålsordboka
ernære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ernære | ernærer | ernærte | har ernært | ernær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ernært + substantiv | ernært + substantiv | den/det ernærte + substantiv | ernærte + substantiv | ernærende |
Opphav
fra tysk; av er- og nære (2Betydning og bruk
- tilføre næring (1)
Eksempel
- naturlige måter å ernære spedbarn på
Eksempel
- ernære sin familie;
- vi må kunne ernære verdens voksende befolkning
Faste uttrykk
- ernære seg
- skaffe seg føde (1
- gnagere ernærer seg av plantekost
- livnære seg;
tjene til livets opphold- ernære seg som snekker;
- ernære seg ved å synge på gata