Avansert søk

369 treff

Bokmålsordboka 164 oppslagsord

koordinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til bedre koordinering av hjelpearbeidet

målbinde

verb

Opphav

av mål (2; jamfør mulebinde

Betydning og bruk

sette fast i ordskifte;
gjøre opprådd for svar;
få til å tie
Eksempel
  • prinsessen som ingen kunne målbinde

løse opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • løse opp tablettene i vann
  2. få til å dele seg opp i mindre enheter
    Eksempel
    • politiet løste opp folkemengden
  3. gjøre mer avslappet
    Eksempel
    • hun løser opp stemningen med en morsom tale

lån 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lán, samme opprinnelse som len; beslektet med leie (1

Betydning og bruk

  1. det å låne
    Eksempel
    • takk for lånet!
  2. noe som er lånt, særlig penger
    Eksempel
    • ta opp et lån;
    • betale ned på lånet;
    • landet fikk innvilget et stort lån;
    • maleriene var et lån
  3. ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
    Eksempel
    • ordet ‘kjendis’ er et lån fra svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noe for en periode
    • hun har bilen til låns
  • være til låns
    være mulig å låne for en periode
    • smykkene var bare til låns

løype 4

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av av hlaupa ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Eksempel
    • løype tømmeret ned til elva
  2. få melk til å oste seg;
    Eksempel
    • løype melk
  3. få til å løsne;
    rive av;
    flekke bark av
    Eksempel
    • løype never;
    • løype bjørk

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

stoppe munnen på

Betydning og bruk

få til å tie;
Se: munn

maksle

verb

Opphav

av maksel

Betydning og bruk

streve med å få til eller sette sammen;
arbeide med eller lage til etter mønster
Eksempel
  • maksle tresko;
  • maksle til et redskap

eliminere

verb

Opphav

av latin eliminare ‘drive ut av huset’, av ex ‘ut av’ og limen ‘dørterskel’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eliminere alle problemer
  2. i matematikk: få til å falle bort
    Eksempel
    • eliminere en ukjent i en ligning

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst

Nynorskordboka 205 oppslagsord

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar

koordinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få til betre koordinering av hjelpearbeidet

koordinere

koordinera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Tyding og bruk

få til å verke saman;
Døme
  • koordinere ulike tiltak

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Døme
    • løype tømmeret ned til fjorden
  2. gli på snø eller is;
    renne, til dømes på ski
  3. få mjølk til å oste seg;
    Døme
    • løype mjølk
  4. gje eit lett oppkok;
    halvsteikje
  5. få til å losne;
    rive av;
    flekkje bork av
    Døme
    • løype never;
    • løype bjørk

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns

stoppe munnen på

Tyding og bruk

få til å teie;
Sjå: munn

kombinere

kombinera

verb

Opphav

seinlatin combinare ‘setje saman parvis’

Tyding og bruk

få til å høve i hop;
binde eller stille saman;
Døme
  • kombinere arbeid og studium;
  • forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
  • brukt som adjektiv
    • kombinert undervisning;
    • dei har ein kombinert bustad og vekstad

Faste uttrykk

  • kombinert lønsoppgjer
    (samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa