Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1211 treff
Bokmålsordboka
500
oppslagsord
mangesysleri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å drive med mange forskjellige aktiviteter
Eksempel
mange gårder er preget av mangesysleri
Artikkelside
prevensjonsundervisning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
undervisning om
prevensjon
Eksempel
drive prevensjonsundervisning på skoler
Artikkelside
presse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
pressare
‘trykke’
Betydning og bruk
legge trykk på
;
trykke, klemme
Eksempel
presse saften av en appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
Eksempel
presse planter til herbariet
;
hun presser klær
tvinge, drive
Eksempel
presse
noen til å gjøre noe
;
presse
motparten over på defensiven
;
presse
prisene ned
;
hun presser seg inn på bussen
;
de presset på kommunen for å få større bevilgninger
brukt som adjektiv:
kjenne seg presset
;
komme i en presset situasjon
utnytte for sterkt
;
drive til for stor ytelse
Eksempel
presse motoren
tvinge til seg noe
Eksempel
presse
penger av noen
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass i motstand
presse gjennom et forslag
presse på
drive opp farten eller intensiteten
presse på for å få gjort noe
;
problemene presser seg på
presse sitronen
få mest mulig ut av noe
Artikkelside
politikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gresk
politikos
‘som vedkommer byen, staten’
Betydning og bruk
det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
Eksempel
drive med politikk
som etterledd i ord som
kommunepolitikk
rikspolitikk
utenrikspolitikk
prinsipiell
eller
praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
Eksempel
det er klok
politikk
å vente
som etterledd i ord som
asylpolitikk
landbrukspolitikk
Faste uttrykk
gå politikk i noe
bli til en politisk sak
det er gått politikk i saken
Artikkelside
polemisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
drive
polemikk
Eksempel
polemisere mot en påstand
Artikkelside
tant og fjas
Betydning og bruk
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
;
Se:
fjas
,
tant
Eksempel
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
fjas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fjase
Betydning og bruk
tøys
,
tull
(
3
III
, 1)
,
tullprat
Eksempel
fare med
fjas
juggel
Faste uttrykk
tant og fjas
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
pilking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
pilke
Eksempel
drive med pilking på isen
Artikkelside
pjoning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
pjone
Eksempel
drive med strikking og pjoning
Artikkelside
høns
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿns
;
beslektet med
høne
Betydning og bruk
fjærkledd
fugl
(1)
med
kam
(3)
og
hakelapp
som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon
;
tamhøns
;
Gallus domesticus
Eksempel
drive med høns
;
slippe ut hønsene
i navn på visse andre
hønsefugler
for eksempel
bantamhøns
dverghøns
perlehøns
Faste uttrykk
en fjær som blir til fem høns
noe lite som blir overdrevet umåtelig
Artikkelside
Nynorskordboka
711
oppslagsord
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
overdrive
overdriva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drive for vidt
;
praktisere meir enn som vel er
Døme
sport må ikkje overdrivast
setje for høgt eller ta for hardt i
;
smørje for tjukt på
;
skryte
Døme
overdrive verdien av noko
;
ho er fæl til å overdrive
Artikkelside
overfallshjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skovlhjul
som blir drive av vatn som fell ned på det
Artikkelside
overarbeidd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har drive for hardt på
;
forrøynd
Døme
du er overarbeidd
Artikkelside
luftpistol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pistol der prosjektilet blir drive ut ved hjelp av samanpressa luft
;
jamfør
luftgevær
Artikkelside
luftbørse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevær der prosjektilet blir drive ut av samanpressa luft
;
luftgevær
Artikkelside
luftgevær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevær der prosjektilet blir drive ut av samanpressa luft
Artikkelside
metallurgi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
metallurgein
‘drive ei gruve’, av
metallon
, og
ergon
‘arbeide’
;
jamfør
metall
Tyding og bruk
lære om utvinning av metall or malm, tilarbeiding av metalla og om eigenskapane til metall
;
framstilling og tilarbeiding av metall
Artikkelside
peise på
Tyding og bruk
drive energisk på med noko
;
Sjå:
peise
Artikkelside
peise
1
I
peisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå (med svepe)
drive hardt
;
streve
fare raskt
Døme
eg peiste forbi henne
brukt som
adverb
:
ho kom peisande inn i stova
Faste uttrykk
peise på
drive energisk på med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 72
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100