Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

spissbue, spissboge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bue dannet av to sirkelbuer med forskjellig sentrum som møtes i en spiss, gotisk bue;
til forskjell fra rundbue

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høytse bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skieneta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løsne, åpne

spenn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. det å være bøyd, stramt utspent
    Eksempel
    • stå i spenn
  2. bærende konstruksjon, bue
    Eksempel
    • brua har et spenn på 70 m
  3. Eksempel
    • vi kan tilby tjenester med et vidt spenn i karakter og omfang

snirkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå i kroker og snirkler
  2. Eksempel
    • tegne snirkler

sluttstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. øverste midtstein i muret bue eller hvelving
  2. noe som avslutter et (større) arbeid eller en virksomhet
    Eksempel
    • romanen er sluttsteinen i hans forfatterskap

slakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk slack

Betydning og bruk

del av tau som henger slapt i bue
Eksempel
  • ta inn, hale inn slakken

rundbue, rundboge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kretsformet bue, romansk bue;
til forskjell fra spissbue

regnboge, regnbue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

farget bue som viser seg når sola skinner på regn

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (3);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig

bøyle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bygill, beslektet med tysk Bügel; diminutiv av bue (1

Betydning og bruk

  1. bueformet stykke av metall, tre eller lignende til å holde i eller spenne rundt noe;
    Eksempel
    • bøylen på en trekkbasun;
    • høretelefonene har en behagelig bøyle over hodet;
    • feste bøylen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til et) fiskesnøre

Nynorskordboka 4 oppslagsord