Bokmålsordboka
sluttstein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sluttstein | sluttsteinen | sluttsteiner | sluttsteinene |
Betydning og bruk
- øverste midtstein i muret bue eller hvelving
- noe som avslutter et (større) arbeid eller en virksomhet
Eksempel
- romanen er sluttsteinen i hans forfatterskap