Bokmålsordboka
snirkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snirkel | snirkelen | snirkler | snirklene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- (tenkt) linje som krummer seg;
Eksempel
- gå i kroker og snirkler
Eksempel
- tegne snirkler