Avansert søk

119 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

enten-eller

substantiv intetkjønn

Opphav

av enten ... eller ...

Betydning og bruk

det ene eller det andre
Eksempel
  • her er det ikke snakk om et enten-eller

vås

substantiv intetkjønn

Opphav

av våse

Betydning og bruk

meningsløst snakk, vrøvl
Eksempel
  • fare med vås

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða; beslektet med verdi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ense, bry seg om
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

vasete, vaset

adjektiv

Opphav

av vase (2

Betydning og bruk

  1. sammenfloket, sammenfiltret
    Eksempel
    • et vasete fiskesnøre
  2. Eksempel
    • vasete snakk

vas

substantiv intetkjønn

Opphav

av vase (3

Betydning og bruk

  1. noe sammenfiltret
  2. tåpelig snakk, sludder, vås
    Eksempel
    • for noe vas!
    • fare med vas;
    • snakke mye vas

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekki ett sett;
    • snakk vekk!snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandreblindt forelsket

utenomsnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

snakk som ikke vedkommer saken, likegyldig og uvesentlig snakk

uroe

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uroe en som sover
  2. Eksempel
    • uroe en med uhyggelig snakk
    • refleksivt:
      • uroe seg over noe

unngå

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entgehen

Betydning og bruk

  1. slippe unna
    Eksempel
    • han unngår ikke å bli smittet
  2. forsøke å slippe unna
    Eksempel
    • unngå unødig snakk i korridoren!
    • de unngår hverandrede holder seg borte fra hverandre

tullprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vrøvlet, dumt snakk

Nynorskordboka 59 oppslagsord

vorr 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrr f ‘leppe’

Tyding og bruk

høgmælt tale;
surring av røyster;
babling, skravling
Døme
  • det er slik ein vorr at eg høyrer ikkje kva du seier

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • boka kom vekk under flytting
  2. i uttrykk
    Døme
    • fort, stadig, villig vekki eitt sett, titt og jamt, titt og ofte;
    • snakk vekk!tal i veg!
  3. Døme
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet;
    • heilt vekk i kvarandreblindt forelska

utanomsnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snakk som ikkje vedkjem saka
Døme
  • kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg

utanbygdes, utabygdes, utabygds, utanbygds

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til utanfor bygda (som ein bur i eller som det er snakk om)
Døme
  • utanbygdes folk;
  • reise utanbygdes

uappetittleg, uappetitteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som øydelegg appetitten;
Døme
  • uappetittleg mat, matstell, fyr, snakk

tirade

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av italiensk tirare ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. i musikk: raske, stigande og fallande tonar
  2. ordrik, høgttravande, fraseprega ytring;
    flosklar, tomt snakk
    Døme
    • ein lang og innhaldslaus tirade

søgje

søgja

verb

Opphav

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Tyding og bruk

  1. om vind og sjø: suse, tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange;
    snakke, tale (høgmælt og lenge)

søg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med søgje

Tyding og bruk

mumling, ståk av mange som taler;

svall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svalle (1

Tyding og bruk

lett samrøde;