Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

bekmørke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mørke (1, 1) så svart som bek;
jamfør bekmørk
Artikkelside

ugjennomtrengelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke lys, luft, væske eller lignende kan trenge igjennom, tett
    Eksempel
    • et ugjennomtrengelig mørke;
    • tett, nesten ugjennomtrengelig skog
  2. i overført betydning: som er vanskelig å tilegne seg
    Eksempel
    • en ugjennomtrengelig artikkel, framstilling
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

stupmørke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stummende mørke
Artikkelside

stummende

adverb

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende:
    Eksempel
    • stummende mørkt
  2. som adjektiv i forbindelsen
    Eksempel
    • stummende mørke
Artikkelside

stomle

verb

Opphav

av en rot med betydning ‘være stiv’

Betydning og bruk

gå famlende, ustøtt (som i mørke)
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

spette 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargeflekk
Eksempel
  • egget var grågrønt med mørke spetter
Artikkelside

skybanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tett samling av (mørke) skyer
Artikkelside

sildemåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

sildemåse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måke med mørk rygg og mørke vinger, Larus fuscus
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

tomleik

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -leik

Tyding og bruk

det å vere tom;
Døme
  • eit liv i tomleik og mørke
Artikkelside

tjøreblom, tjæreblom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. slekt i nellikfamilien;
    Viscaria
  2. (plante av) art av tjøreblom (1) med mørke limringar på dei øvre stengelledda;
    Viscaria vulgaris
Artikkelside

svartøygd

adjektiv

Opphav

norrønt svarteyg(ð)r

Tyding og bruk

med mørke auge
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside

spett 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt spotti ‘stykke’

Tyding og bruk

(farge)flekk
Døme
  • egget var grågrønt med mørke spettar
Artikkelside

skybanke

substantiv hankjønn

Opphav

av sky (1

Tyding og bruk

tett samling av (mørke) skyer
Artikkelside

skjåmete

adjektiv

Opphav

av hjåm

Tyding og bruk

  1. med mørke flekker;
Artikkelside

skjævete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med mørke striper
Artikkelside

sildemåke

substantiv hankjønn eller hokjønn

sildemåse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måse med mørk rygg og mørke venger
Artikkelside

sebra

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk zebra

Tyding og bruk

afrikansk villhest med gråkvit botnfarge og mørke tverrstriper;
Equus zebra og Equus grevyi
Artikkelside
Side 4 av 5