Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
Nynorskordboka
38
oppslagsord
gjerast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
Døme
ungdomen gjerst
–
veks (fint) til
;
osten står og gjerst
bli
,
verte
Døme
vinteren gjerst kald
låst
Døme
gjerast
som ein er glad
Faste uttrykk
gjerast på
skape seg til
;
gjere med vilje eller på trass
du gjerst på å søle
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
uvis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje
vis
(
2
II)
;
uklok
,
dum
;
uvetande
Døme
uvise folk
;
seie både vist og uvist
;
gjere seg uvis
–
låst som ein er dum el. som ein ingenting veit
Artikkelside
sprenge
,
sprengje
sprenga, sprengja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
eigenleg
‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å breste, sprekke, eksplodere
;
kløyve
,
knuse
,
splintre
Døme
sprenge
ei mine, ein stein
;
sprenge
noko i lufta
;
sprenge
(ut) ein tunnel
;
sprenge
vekk fjell
få mjølk til å breste
Døme
sprenge
mjølk
bryte (opp)
Døme
sprenge
ei låst dør
;
sprenge
banda
splitte
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
møde, trøytte ut
bikkja sprengde to rådyr
bruke meir enn planlagt, vedteke
sprenge
budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
–
heilt overfylte
presse
(
2
II)
,
trengje
Døme
sprenge
seg fram
;
gråten sprengde seg fram
fare, køyre, ri snøgt
kaste seg på hesten og
sprenge
av stad
særleg
i
perfektum partisipp
: strø salt på
;
lettsalte
Døme
sprengd torsk, svinekam
Faste uttrykk
sprenge seg
forrøyne seg
Artikkelside
skodespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
spelstykke
,
teaterstykke
;
drama
spennande, interessant hending
Faste uttrykk
spele skodespel
òg: låst
Artikkelside
simulere
simulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
samanheng
med
simili-
Tyding og bruk
låst vere, låst ha (særleg ein sjukdom
og liknande
for å få ein
eller
annan føremon)
Døme
simulere sjuk
etterlikne ein hendingsgang, prosess
eller liknande
, særleg i forskingsarbeid og undervisning
Artikkelside
forsikre
forsikra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere sikker’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
seie
eller
hevde for visst
;
overtyde
;
garantere
Døme
forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender
;
eg kan forsikre deg at eg vil
teikne
forsikring
(3)
på
;
trygde
(3)
,
assurere
Døme
forsikre huset sitt
;
forsikre kunstverk mot skade og tjuveri
;
ho var heldigvis forsikra
Faste uttrykk
forsikre seg om
gjere seg viss på
forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside
forskanse
forskansa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
skanse
(
1
I)
Tyding og bruk
tryggje med skansar
;
barrikadere
Døme
forskanse ei festning
Faste uttrykk
forskanse seg
gå i dekning
forskanse seg bak ei låst dør
;
katten forskansa seg bak sofaen
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100