Avansert søk

579 treff

Bokmålsordboka 282 oppslagsord

nykommer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør komme (2

Betydning og bruk

  1. person som er ny på et sted eller i en gruppe
    Eksempel
    • han er nykommer her i byen;
    • årets nykommere på landslaget
  2. nytt produkt
    Eksempel
    • denne bilen er en nykommer på markedet

pare

verb

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Betydning og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller sette sammen to deler
    Eksempel
    • brette klær og pare sokker
    • brukt som adjektiv:
      • parede organer
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med hverandre
    Eksempel
    • pare tispa i løpetiden
  3. i overført betydning: forene, sammenknytte
    Eksempel
    • produktet vitner om solid håndverk paret med sikker formsans

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
      • han klarte ikke å pare beina helt
    • gjøre seg i stand til å ordne noe
      • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • revene parer seg sent på vinteren

pare beina

Betydning og bruk

Se: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig

over pari

Betydning og bruk

Se: pari
  1. over pålydende verdi
    Eksempel
    • obligasjonene er over pari
  2. over gjennomsnittet
    Eksempel
    • denne kaféen er over pari

pari 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av pari (2

Betydning og bruk

verdi av mynt eller verdipapir lik pålydende verdi
Eksempel
  • sette krona opp i pari;
  • krona er i pari

Faste uttrykk

  • over pari
    • over pålydende verdi
      • obligasjonene er over pari
    • over gjennomsnittet
      • denne kaféen er over pari
  • under pari
    • under pålydende verdi
      • kursen på obligasjonene er under pari
    • dårligere enn vanlig
      • en standard langt under pari;
      • humøret var langt under pari

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs; parangteˊs

Opphav

fra gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved siden av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Betydning og bruk

  1. tegn i form av to buer, to klammer, to spisse vinkler eller lignende før og etter en tegnstreng;
    Eksempel
    • uttalen står i parentes;
    • tallene i parentes viser til sidetall
  2. tekstdel som er skilt ut med parentestegn
    Eksempel
    • les parentesen også!
  3. innskutt ord eller setning;
    Eksempel
    • i parentes bemerket
  4. forbigående og uviktig episode
    Eksempel
    • denne hendelsen er en parentes i historien

partipisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterkt press i et politisk parti på medlemmer eller representanter som har avvikende synspunkter i en sak;
Eksempel
  • partiet vil bruke partipisken i denne saken;
  • statsministeren svinger partipisken

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;

for én gangs skyld

Betydning og bruk

bare denne ene gangen;
Se: gang

omplante

verb

Betydning og bruk

  1. flytte en plante til et annet sted;
    plante om
    Eksempel
    • hun ville omplante denne rosen
  2. i overført betydning: tilpasse
    Eksempel
    • hans ideer lot seg vanskelig omplante til norske forhold

Nynorskordboka 297 oppslagsord

i motsetnad til

Tyding og bruk

til skilnad frå;
heilt ulik;
Sjå: motsetnad
Døme
  • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
  • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre

motsetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • ein motsetnad mellom generasjonane

Faste uttrykk

  • i motsetnad til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
    • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre

i motsetning til

Tyding og bruk

til skilnad frå;
heilt ulik;
Døme
  • i motsetning til meg er han fagorganisert;
  • denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap

motsetning, motsetjing, motsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • personlege motsetningar;
  • motsetningar mellom to land;
  • dei to veninnene er diametrale motsetningar

Faste uttrykk

  • i motsetning til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetning til meg er han fagorganisert;
    • denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; samanheng med myr

Tyding og bruk

  1. samnemning for tre rekkjer (1 av små sporeplanter utan røter og leiingsvev
    Døme
    • tette veggene med mose
  2. Døme
    • setje seg ned i den mjuke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    vere urørleg altfor lenge;
    vere utdatert eller prega av stillstand
    • eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
    • det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
  • ugler i mosen
    (frå dansk, opphavleg ‘ulvar i myra’) noko mistenkjeleg;
    noko som ikkje stemmer

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

formildande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til mildare straff eller dom;
Døme
  • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

ordensmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann med orden (2) i sakene
  2. elev som har til oppgåve å halde klasserommet i orden;
    Døme
    • han er ordensmann denne veka