Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

daske

verb

Betydning og bruk

slå lett, særlig med noe flatt
Eksempel
  • daske til en med hånden;
  • danske noen på armen

bydende

adjektiv

Opphav

av by (3

Betydning og bruk

  1. myndig, bestemt
    Eksempel
    • snakke med bydende stemme;
    • ha et bydende vesen;
    • hun gjorde en bydende bevegelse med armen
  2. absolutt, tvingende
    Eksempel
    • det er bydende nødvendig

bitt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bit

Betydning og bruk

  1. det at fisk biter
    Eksempel
    • det er godt bitt i dag
  2. sår etter å ha blitt bitt
    Eksempel
    • et stygt bitt på armen
  3. over- og undertennenes stilling i forhold til hverandre når munnen er lukket
    Eksempel
    • regulere et skjevt bitt

bind

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. tøystykke til å binde om noe
    Eksempel
    • ha bind for øynene;
    • gå med armen i bind
  2. stykke av absorberende materiale til forbinding eller til å suge væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av et bokverk
    Eksempel
    • et verk i fem bind
  6. eksemplar av bok
    Eksempel
    • biblioteket teller over 200 000 bind

armring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ring til å ha om armen, særlig til pryd

armlene

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lene (1 til å hvile armen på
Eksempel
  • en stol med armlener

armkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: krok, vinkel mellom overarm og underarm når armen er bøyd
Eksempel
  • hun sov med hodet i armkroken hans

armbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bind (1) rundt (over)armen, særlig til kjennemerke
Eksempel
  • vaktene bærer grønne armbind

armbånd, armband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd, lenke til å ha rundt armen til pynt
Eksempel
  • armbånd i sølv

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuendvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (4)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram, gjøre karriere uten å ta hensyn til andre

Nynorskordboka 48 oppslagsord

syrgjeband, sørgeband, sørgjeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svart band som ein ber kring venstre armen som merke på sorg

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. Døme
    • innersving;
    • yttersving;
    • køyre ein sving utanom;
    • vegen gjorde ein brå sving
    • liten tur, slag (1, 6), svipp
      • gjere ein sving bortover golvet
  3. Døme
    • vere i full sving;
    • boka set fantasien i sving
    • fart
      • få sving på sakene

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. luffe
    Døme
    • selen har sveivar

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein steinsove tungt;
    • sove middagta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tidaspille (med soving);
    • sove over (seg)forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til nokoikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. det å slite;
    hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • med riv og slitmed hardt strev
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • skoslit;
    • buksa var blank av slit
  3. mein, verk i kroppsvevet av forrøyning;
    forstrekking
    Døme
    • få eit slit i armen, ryggen

sigervisse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere sigerviss
Døme
  • lyfte armen i sigervisse

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogarkrype på alle fire;
    • slite hol på olbogendvs på erma
  2. krok, sving (på veg)
  3. kne (5) på røyr

forstrekkje, forstrekke

forstrekkja, forstrekka

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Døme
  • forstrekke armen

Faste uttrykk

  • forstrekkje seg
    ta på seg for mykje
    • han forstrekte seg i forsøket

forlengje, forlenge

forlengja, forlenga

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; av lang (2

Tyding og bruk

  1. gjere lengre i utstrekning
    Døme
    • forlengje vegen
  2. gjere lengre i tid;
    gje lengre varigskap
    Døme
    • forlengje ein kontrakt;
    • fristen er forlengd med to dagar
    • brukt som adjektiv
      • laget skåra i den forlengde speletida

Faste uttrykk

  • forlengd arm
    person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
    • vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
    • dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing

fasle 1, fatle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fetill; jamfør fasl

Tyding og bruk

  1. band, reim eller tau (til å ha over aksla og bere etter) på bør, sekk og liknande
  2. band eller tørkle rundt nakken og fram til å bere ein skadd arm i
    Døme
    • gå med armen i fasle