Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

sveiv 2

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sveivsveivensveivarsveivane

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. luffe
    Døme
    • selen har sveivar