Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
140 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

på beina

Betydning og bruk

Se: bein
  1. oppe og i aktivitet;
    ute av senga
    Eksempel
    • hele huset var på beina klokka seks
  2. frisk etter sykdom
    Eksempel
    • være på beina etter en kraftig forkjølelse
  3. i gang etter stillstand;
    i virksomhet
    Eksempel
    • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside

gå på skinner

Betydning og bruk

overført: fungere, gå som det skal;
Se: skinne
Eksempel
  • alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside

gå så det griner

Betydning og bruk

gå svært godt;
Se: grine
Eksempel
  • norsk økonomi går så det griner
Artikkelside

sitte godt i det

Betydning og bruk

ha god økonomi;
Se: god
Artikkelside

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Eksempel
    • grine og klage;
    • det er til å grine over;
    • det er ikke noe å grine for
  2. gjøre grimaser
    Eksempel
    • grine mot sola

Faste uttrykk

  • grine mot en
    vise seg svært tydelig for en
    • fattigdommen grinte mot oss
  • grine på nesen
    vise misnøye
    • han griner på nesen når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesen av den sterke dunsten
  • gå så det griner
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det griner
Artikkelside

dropp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av droppe

Betydning og bruk

  1. slipp (3, 1) av forsyninger, bomber, personer og lignende fra lufta
    Eksempel
    • dropp fra fly;
    • gjennomføre et dropp fra 10 meter
  2. bratt søkk i terrenget
    Eksempel
    • hun har full kontroll over sykkelen når hun setter utfor droppet
  3. brå nedgang i økonomi eller trend
    Eksempel
    • dropp i seertall fra første til andre episode;
    • et dropp i markedet
Artikkelside

gjøkunge, gaukunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. unge av gjøk (1)
  2. i overført betydning: person eller institusjon som trenger seg fram på bekostning av andre
    Eksempel
    • sykehuset er blitt en gjøkunge i kommunens økonomi
Artikkelside

bedre 2

verb

Opphav

norrønt betra

Betydning og bruk

gjøre bedre (1
Eksempel
  • bedre sin økonomi;
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene

Faste uttrykk

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside

framtidsdrøm, fremtidsdrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drøm (2), forestilling (2) om hvordan framtiden vil bli
Eksempel
  • hennes framtidsdrøm er å jobbe med økonomi eller markedsføring
Artikkelside

frikoble, frikople

verb

Betydning og bruk

  1. kutte forbindelse mellom en maskindel og drivkraften
    Eksempel
    • frikoble drivhjulene;
    • frikoble girkassen fra motoren
  2. i overført betydning: være uten forbindelse
    Eksempel
    • toppidretten kan ikke frikobles fra politikken;
    • norsk økonomi er ikke frikoblet fra resten av verden
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside

handlingsregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regel (1) for korleis noko skal gå føre seg
Døme
  • følgje handlingsregelen for ei forsvarleg innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi;
  • lage ein handlingsregel for klimautslepp
Artikkelside

eksternalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i økonomi: positiv eller negativ konsekvens av ei verksemd for andre enn dei primære aktørane;
Døme
  • klimaendringar er ein eksternalitet som ofte rammar andre enn dei som står for dei største utsleppa
Artikkelside

ekspansjonspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som dreier seg om ekspansjon av økonomi, areal, ideologi eller liknande
Døme
  • protestere mot den nasjonale ekspansjonspolitikken
Artikkelside

diplomøkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person med eksamen frå eit studium i økonomi og administrasjon frå ein høgare utdanningsinstitusjon
Artikkelside

avmatting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gå ned;
Døme
  • ei avmatting i norsk økonomi
Artikkelside

bioøkonomi

substantiv hankjønn

Opphav

av bio-

Tyding og bruk

økonomi som er basert på å bruke fornybare biologiske ressursar til produksjon av varer
Artikkelside

appresiering

substantiv hokjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetjing’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Tyding og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Døme
  • ei appresiering av den norske krona
Artikkelside

agrar 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld jordbruk og jordbrukarar
Døme
  • agrar verksemd;
  • agrar økonomi;
  • agrare samfunn;
  • agrare interesser
Artikkelside

økonomisk

adjektiv

Opphav

latin oeconomicus, gresk oikonomikos; sjå økonom

Tyding og bruk

  1. forsiktig i forbruk, sparsam
    Døme
    • ein må vere økonomisk skal pengane strekke til
  2. rimeleg, billig i bruk
    Døme
    • ein økonomisk oppvarmingsmåte
  3. som har med pengar å gjere, finansiell
    Døme
    • den økonomiske stillinga for kommunen var dårleg
  4. som gjeld økonomi som fag eller vitskap
    Døme
    • eit økonomisk studium;
    • økonomisk gymnas
Artikkelside
Side 4 av 8