Bokmålsordboka
frikoble, frikople
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frikoble | frikobler | frikobla | har frikobla | frikobl!frikoble! |
frikoblet | har frikoblet | |||
å frikople | frikopler | frikopla | har frikopla | frikopl!frikople! |
frikoplet | har frikoplet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
frikobla + substantiv | frikobla + substantiv | den/det frikobla + substantiv | frikobla + substantiv | frikoblende |
frikoblet + substantiv | frikoblet + substantiv | den/det frikoblede + substantiv | frikoblede + substantiv | |
den/det frikoblete + substantiv | frikoblete + substantiv | |||
frikopla + substantiv | frikopla + substantiv | den/det frikopla + substantiv | frikopla + substantiv | frikoplende |
frikoplet + substantiv | frikoplet + substantiv | den/det frikoplede + substantiv | frikoplede + substantiv | |
den/det frikoplete + substantiv | frikoplete + substantiv |
Betydning og bruk
- kutte forbindelse mellom en maskindel og drivkraften
Eksempel
- frikoble drivhjulene;
- frikoble girkassen fra motoren
- i overført betydning: være uten forbindelse
Eksempel
- toppidretten kan ikke frikobles fra politikken;
- norsk økonomi er ikke frikoblet fra resten av verden