Bokmålsordboka
gjøkunge, gaukunge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gaukunge | gaukungen | gaukunger | gaukungene |
| en gjøkunge | gjøkungen | gjøkunger | gjøkungene |
Betydning og bruk
- unge av gjøk (1)
- i overført betydning: person eller institusjon som trenger seg fram på bekostning av andre
Eksempel
- sykehuset er blitt en gjøkunge i kommunens økonomi