Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
663 treff
Bokmålsordboka
268
oppslagsord
tale for
Betydning og bruk
vitne
eller
argumentere for, imot (noen), vise seg enig
eller
uenig med
;
Se:
tale
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
oppbyggelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som virker eller skal virke religiøst oppbyggende
Eksempel
oppbyggelig
sang og tale
Artikkelside
oppbyggelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å bli moralsk, åndelig eller religiøst styrket
Eksempel
bøker til oppbyggelse
religiøst møte (med bønn, tale og salmesang)
Eksempel
holde
oppbyggelse
Artikkelside
parlando
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
parlare
‘tale’
Betydning og bruk
i musikk: med betoning som ligner alminnelig tale
Artikkelside
parlament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
parlament
‘møte’
,
trolig
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
,
fra
middelalderlatin
‘forhandling’
;
jamfør
fransk
parler
‘tale’
Betydning og bruk
lovgivende nasjonalforsamling
Eksempel
det britiske parlamentet
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk
virksomhet
Artikkelside
parlando
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
parlando
(
2
II)
Betydning og bruk
i
musikk
: syngemåte som ligner alminnelig tale
Artikkelside
isogloss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
glossa
‘tunge, tale’
Betydning og bruk
linje på språkgeografisk kart som angir grensen for et dialektfenomen
Artikkelside
omtale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke om, nevne
Eksempel
omtale noen med respekt
;
saken er omtalt i pressen
brukt som adjektiv:
en ofte omtalt person
anmelde
(3)
Eksempel
omtale
en bok i radioen
Artikkelside
Nynorskordboka
395
oppslagsord
overtydande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er særs truverdig
Døme
overtydande argument
brukt som adverb:
tale overtydande
så overlegen at der ikkje finst tvil
Døme
ein overtydande siger
Artikkelside
overfor
preposisjon
Tyding og bruk
andlet til andlet
;
andsynes
(1)
,
mot
(
3
III
, 4)
Døme
dei stod overfor kvarandre
om tale, utsegn: vend til nokon
Døme
stadfeste overfor media
i
overført tyding
: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
Døme
bli stilt overfor eit problem
i tilhøvet til, når det gjeld
Døme
ha blanda kjensler overfor heimstaden
Artikkelside
messe
4
IV
messa
verb
Vis bøying
Opphav
av
messe
(
1
I)
Tyding og bruk
om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
Døme
messe om
brukt som adjektiv
messande stemme
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
peptalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pepˊptåk
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
pepp
Tyding og bruk
tale som skal inspirere og oppmuntre nokon eller få nokon til å yte noko ekstra, vinne ein konkurranse
eller liknande
;
oppmuntrande ord
Døme
han gav laget ein peptalk før kampen
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
presteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein prest
Døme
tale med
presteleg
patos
Artikkelside
preike
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
prédikan
;
av
preike
(
2
II)
Tyding og bruk
oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
Døme
halde preike
moraliserande foredrag
som etterledd i ord som
moralpreike
skjennepreike
Artikkelside
portrettere
portrettera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne eller måle portrett av nokon
skildre ein person (i skrift eller tale)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 40
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100