Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
164 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Betydning og bruk

rund stokk til å vikle lintøy på når det skal mangles
Artikkelside

lengde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to endepunkter;
    til forskjell fra høyde (2, 1) og bredde (1, 1)
    Eksempel
    • lengde og bredde
  2. langt og smalt stykke av noe
    Eksempel
    • kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noe varer
  4. avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator;
    Eksempel
    • Vardø ligger på 31° østlig lengde

Faste uttrykk

  • i lengden
    i det lange løp;
    etter som tiden går
    • dette går ikke i lengden
  • strekke seg i lengden
    vokse seg høyere
Artikkelside

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
Artikkelside

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; fra fransk l’affût, av fût ‘skaft, stokk’

Betydning og bruk

understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner
Artikkelside

kølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kolv og kolbe

Betydning og bruk

  1. slagvåpen som består av en stokk
    Eksempel
    • politiet var utstyrt med køller
  2. stokk med rundt eller flatt hode som brukes til å slå ball eller puck med i for eksempel bandy, golf, krokket og ishockey
Artikkelside

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside

falanks

substantiv hankjønn

Uttale

falanˊks; falanˊgs

Opphav

fra gresk ‘rund stokk, slagorden, fingerledd, tåledd’

Betydning og bruk

  1. gresk-makedonsk slagorden i oldtiden
  2. politisk gruppe;
  3. ledd eller bein i finger eller tå
Artikkelside

kavle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe (1 og kjevle (1

Betydning og bruk

  1. rundt trestykke;
    valse (1, rull til mangletre;
  2. stokk i kavlebru eller klopp (1);
Artikkelside

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kavle (1

Betydning og bruk

  1. flytholt på fiskegarn
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

lump

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn lumpr; truleg frå lågtysk eller nederlandsk lomp ‘klump, stykke, fille’

Tyding og bruk

  1. avsaga ende av ein stokk;
  2. firkanta stykke torv
Artikkelside

kolv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kolfr

Tyding og bruk

  1. fritthengande metallstong i bjølle eller klokke;
  2. pilforma ende på bøyelen i ein eldre type hengjelås
  3. liten stokk;
Artikkelside

meterstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang, ofte leddelt, stokk inndelt i metriske einingar som millimeter, centimeter og desimeter;
jamfør tommestokk
Døme
  • eg har sjølv målt det opp med meterstokk
Artikkelside

malmstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stokk med mykje malm (1, 3);
Artikkelside

klovning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klofningr

Tyding og bruk

kvar av dei to delane ein stokk er kløyvd i
Artikkelside

klove 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klofi

Tyding og bruk

  2. stong, stokk med kløft;
Artikkelside

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Tyding og bruk

rund stokk til å vikle lintøy kring når det skal manglast
Artikkelside

lengd, lengde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Tyding og bruk

  1. avstand mellom to endepunkt;
    til skilnad frå høgd (1) og breidd (1, 1)
    Døme
    • måle lengda og breidda på eit rom
  2. stykke av noko langt og smalt
    Døme
    • kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noko varer
  4. avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator;
    Døme
    • Vardø ligg på 31° austleg lengd

Faste uttrykk

  • i lengda
    på lang sikt;
    etter som tida går
    • dette går ikkje i lengda
  • strekkje seg i lengda
    vekse seg høgare
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

klauv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klauf; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. hornkapsel kring kvart av dei ytste tåledda hos partåa hovdyr
  2. kløft, skore i enden på ein stokk
Artikkelside
Side 3 av 10