Bokmålsordboka
kolbe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kolbe | kolben | kolber | kolbene |
Opphav
fra tysk ‘klubbe’; samme opprinnelse som kolvBetydning og bruk
- bakerste del av skjeftet (1 på håndskytevåpen;jamfør geværkolbe
Eksempel
- kolben på geværet
- (kuleformet) glasskar med trang hals
Eksempel
- den blålige gassen i kolben;
- kaffen putret i kolben
- metallbeholder med elektrisk element
Eksempel
- kolben i varmtvannsbeholderen
Eksempel
- kolben i kirkeklokken
- blomsterstand med sittende blomster oppover en oppsvulmet midtstilk;jamfør maiskolbe
Eksempel
- maisplanter med modne kolber