Artikkelside

Bokmålsordboka

kolbe

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kolbekolbenkolberkolbene

Opphav

fra tysk ‘klubbe’; samme opprinnelse som kolv

Betydning og bruk

  1. bakerste del av skjeftet (1 på håndskytevåpen;
    jamfør geværkolbe
    Eksempel
    • kolben på geværet
  2. (kuleformet) glasskar med trang hals
    Eksempel
    • den blålige gassen i kolben;
    • kaffen putret i kolben
  3. metallbeholder med elektrisk element
    Eksempel
    • kolben i varmtvannsbeholderen
  4. Eksempel
    • kolben i kirkeklokken
  5. blomsterstand med sittende blomster oppover en oppsvulmet midtstilk;
    jamfør maiskolbe
    Eksempel
    • maisplanter med modne kolber