Bokmålsordboka
falanks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en falanks | falanksen | falanger | falangene |
| falankser | falanksene | ||
Uttale
falanˊks; falanˊgsOpphav
fra gresk ‘rund stokk, slagorden, fingerledd, tåledd’Betydning og bruk
- gresk-makedonsk slagorden i oldtiden
- politisk gruppe;
- ledd eller bein i finger eller tå