Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

skorpelav

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

lav som slutter tett til underlaget slik at det danner en skorpe

skorpet, skorpete

adjektiv

Betydning og bruk

dekket med skorpe

skare 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

fast, hard skorpe på snø

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig
    Eksempel
    • seig som sirup, tjære
  2. myk og sterk;
    motsatt mør og sprø
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet
  3. drøy, lang og hard
    Eksempel
    • en seig tur;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig til å gå på ski
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

flass

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skall, skorpe’; trolig beslektet med flis (1 og flak (1

Betydning og bruk

avskallede små flak fra hudens overflate, særlig fra hodebunnen
Eksempel
  • være plaget med flass;
  • et middel mot flass

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne

Nynorskordboka 40 oppslagsord

surke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myglvoren skorpe på kjøt eller fisk
  2. gjørme, søle (1

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

spæk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frosen skorpe på jorda;

snerpe 3

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’; av snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra i hop i rukker;
    Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnetdet la seg ei ishinne på vatnet

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop

snerke 2

snerka

verb

Opphav

av snerk

Tyding og bruk

lage ei tynn skorpe, særleg av is
Døme
  • det snerkar på vatnet;
  • mjølka snerkar seg

snerk, snerke 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snare (2

Tyding og bruk

tynn skorpe;
inntørka, skrokken hinne (til dømes på kokt mjølk eller suppe)

skån

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skán; samanheng med skinn

Tyding og bruk

  1. hard skorpe;
    tørka leivningar
    • osten har ei hard skån
  2. tynn skare
    • om natta vart det skån på snøen

skurve

substantiv hokjønn

Opphav

truleg norrønt skurfa (tilnamn)

Tyding og bruk

skorpe på sår
Døme
  • pirke bort skurva på såret

skove 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skave

Tyding og bruk

(sviden) skorpe som set seg fast i kjerald når ein koker (mjølkemat)
Døme
  • skrape skovene i gryta

skorpne

skorpna

verb

Opphav

av skorpen

Tyding og bruk

få skorpe;
tørke inn
Døme
  • såret skorpnar snart