Nynorskordboka
hardne
hardna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hardnaå hardne | hardnar | hardna | har hardna | hardn!hardna!hardne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hardna + substantiv | hardna + substantiv | den/det hardna + substantiv | hardna + substantiv | hardnande |
Opphav
norrønt harðna; av hardTyding og bruk
- bli hard eller hardare
Døme
- støypen hardna fort
- bli omsynslaus
Døme
- kampen hardna til