Bokmålsordboka
flak 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et flak | flaket | flak | flakaflakene |
Opphav
norrønt flaga ‘løsrevet stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lavtysk flak ‘lapp’Betydning og bruk
- (løsrevet) flatt stykke
Eksempel
- malingen falt av i store flak;
- snøen falt tett i våte flak
- som etterledd i ord som
- isflak
- som etterledd i ord som
- skjorteflak