Avansert søk

228 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

offisersgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (1, 2) som viser hvilken rang en offiser (1) har
Eksempel
  • en lav offisersgrad

nestleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer like etter lederen i funksjon og rang, og som ved behov kan ta lederens plass

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Betydning og bruk

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

fra fransk ‘markgreve’

Betydning og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin notabilis ‘verdt å legge merke til’

Betydning og bruk

som står høyt i rang;
Eksempel
  • notable personer

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant

ministerråd 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør råd (3

Betydning og bruk

diplomatisk utsending med rang etter ambassadør i noen ambassader

minister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. medlem av regjering
  2. om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør

Faste uttrykk

  • minister uten portefølje
    statsråd uten eget departement

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader

lavadel, lågadel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av adelen med lavere rang enn høyadelen

Nynorskordboka 137 oppslagsord

overordna

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er på eit høgare steg enn noko(n) anna(n) i eit system;
    som har eller gjev høg rang eller stor avgjerdsmakt eller liknande
    Døme
    • ei overordna stilling
    • brukt som substantiv:
      • helse på ein overordna
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller liknande
    Døme
    • kjernen i ei ordgruppe er overordna heile gruppa og kan ha same syntaktiske funksjonen som ho

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Døme
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Døme
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

primat 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin primatus ‘første rang’

Tyding og bruk

dyr av pattedyrorden som femner om halvapar, apar og menneske;
Primates

prelat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

geistleg (2) med høg rang

offisersgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 2) som syner kva rang ein offiser (1) har
Døme
  • ei høg offisersgrad

motskapt, motskapa

adjektiv

Tyding og bruk

lei, rang, bakvend;
vrien
Døme
  • morgonen var motskapt;
  • du er reint motskapt!

nestleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjem rett etter leiaren i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Tyding og bruk

person som kjem rett etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst;

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

frå fransk ‘markgreve’

Tyding og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve