Bokmålsordboka
utenriksminister, utariksminister
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utariksminister | utariksministeren | utariksministere | utariksministerne |
| utariksministreutariksministrer | utariksministrene | ||
| en utenriksminister | utenriksministeren | utenriksministere | utenriksministerne |
| utenriksministreutenriksministrer | utenriksministrene | ||
Betydning og bruk
minister (1) med ansvar for kontakt med andre stater