Bokmålsordboka
høyadel, høgadel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgadel | høgadelen | høgadler | høgadlene |
| en høyadel | høyadelen | høyadler | høyadlene |
Betydning og bruk
del av adelen som har høyest rang;
til forskjell fra lavadel