Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
det er ikke mitt bord
Betydning og bruk
det er ikke mitt ansvarsområde
;
Se:
bord
Artikkelside
ta opp hansken
Betydning og bruk
ta imot utfordringen
;
Se:
hanske
Eksempel
jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside
etter ens hjerte
Betydning og bruk
etter ens ønske
;
Se:
hjerte
Eksempel
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
Artikkelside
jeg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
substantivering av
jeg
(
2
II)
Betydning og bruk
ens egen person
;
ens egentlige karakter eller personlighet
;
selv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Eksempel
bare være opptatt av sitt eget
jeg
;
jeget
og omverdenen
;
finne sitt sanne jeg
forteller i 1. person entall i en litterær tekst
Eksempel
det lyriske jeget
Faste uttrykk
mitt andre jeg
den skjulte eller ukjente siden av personligheten
avsløre sitt andre jeg
ens
alter ego
mitt bedre jeg
den moralske delen av personligheten
;
det gode i en person
appellere til hans bedre jeg
Artikkelside
hjem
1
I
substantiv
intetkjønn
heim
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimr
Betydning og bruk
bolig som er en persons private oppholdssted
;
fellesskap av mennesker som bor sammen
Eksempel
få sitt eget hjem
;
skape seg et lunt og trivelig hjem
;
denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år
;
komme fra et godt hjem
institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget
hjem
(
1
I
, 1)
eller som ikke kan bo hjemme
Eksempel
de besøkte ofte beboerne på hjemmet
som etterledd i ord som
barnehjem
studenthjem
sykehjem
Artikkelside
hjerte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarta
Betydning og bruk
knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
ha dårlig
hjerte
;
ha vondt i
hjertet
;
kula traff midt i
hjertet
;
hjertet
hamret i brystet på meg
hjerte
(1)
tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
bli så redd at
hjertet
står stille
;
en klam hånd grep meg om
hjertet
;
gjøre noe med lett
hjerte
;
stå ens
hjerte
nær
noe som ligner
hjerte
(1)
Eksempel
et hus med
hjerte
i døra
;
et halsbånd med
hjerte
i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
være fra
hjertet
av Norge
Faste uttrykk
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre (noen) vondt;
jamfør
hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
tape sitt hjerte til
bli forelsket i
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg
;
få alles sympati
Artikkelside
hanske
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hanzki
;
av
lavtysk
hantscho, hantsche
‘håndsko’
Betydning og bruk
klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi
eller lignende
til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
Eksempel
en dame med hatt og hvite
hansker
som etterledd i ord som
arbeidshanske
boksehanske
silkehanske
Faste uttrykk
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
som hånd i hanske
(som passer) svært godt
vi passer sammen som hånd i hanske
ta opp hansken
ta imot utfordringen
jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside
gull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gull
,
goll
,
;
beslektet
med
gul
, opprinnelig ‘gult metall’
Betydning og bruk
gulrødt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Eksempel
grave etter
gull
;
tro som
gull
;
hun er verdt sin vekt i
gull
brukt
som adjektiv
: av gull,
gyllen
(1)
Eksempel
et
gull
armbåndsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og annet metall
Eksempel
et kjede i
gull
;
en ring av gull
;
få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom
, penger
Eksempel
eie gods og
gull
gullmedalje
Eksempel
ta
gull
i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
mønster i blått og
gull
som kjælenavn
Eksempel
gullet
mitt!
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er
gull
verdt
Artikkelside
gebet
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
gebeˊt
Opphav
fra
lavtysk
opprinnelig ‘befaling, maktområde’
Betydning og bruk
emneområde
,
felt
(
2
II
, 2)
Eksempel
det er utenfor mitt
gebet
Artikkelside
barndomshjem
substantiv
intetkjønn
barndomsheim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hjem en har vokst opp i
Eksempel
han bor nå i barndomshjemmet
;
huset er barndomshjemmet mitt
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
el.
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere kjenslelaus
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
himmelfallen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs
forundra
Døme
ho vart himmelfallen over bokvalet mitt
Artikkelside
gull
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gull, goll
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
,
opphavleg
‘gult metall’
Tyding og bruk
gulraudt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Døme
grave etter gull
;
vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull,
gyllen
(2)
Døme
eit gull armbandsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og anna metall
Døme
ein ring av gull
;
ei kjede i gull
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
vinne gods og gull
;
eige gods og gull
gullmedalje
Døme
ta tre gull i OL
noko forgylt
eller
skinande
;
gyllen farge
Døme
mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
gullet mitt
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd
Artikkelside
gebet
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gebeˊt
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘ordre, maktområde’
Tyding og bruk
(emne)område,
fagfelt
Døme
dette er ikkje mitt gebet
Artikkelside
banksamband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bank
(
1
I)
Tyding og bruk
bank
(
2
II
, 1)
som ein bruker fast
Døme
banksambandet mitt
;
firmaet har gode banksamband
Artikkelside
ættlekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskilt ledd i ei slektslinje
;
ledd, lut i ei avstammingsrekkje
;
generasjon
(1)
Døme
etter fire ættledd vart løysingen fri bonde
;
ætta sit på garden i femte ættleddet
menneske (dyr, vokstrar) som er fødde nokolunde samstundes
;
generasjon
(2)
Døme
dei fleste av oss i mitt ættledd
;
det yngre, eldre ættleddet
mannsalder
,
generasjon
(3)
Døme
for fleire ættledd sidan
;
tuberkulosen har herja i fleire ættledd
Artikkelside
ættledd
substantiv
inkjekjønn
ættled
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskilt ledd i ei slektslinje
;
ledd, lut i ei avstammingsrekkje
;
generasjon
(1)
Døme
etter fire ættledd vart løysingen fri bonde
;
ætta sit på garden i femte ættleddet
menneske (dyr, vokstrar) som er fødde nokolunde samstundes
;
generasjon
(2)
Døme
dei fleste av oss i mitt ættledd
;
det yngre, eldre ættleddet
mannsalder
,
generasjon
(3)
Døme
for fleire ættledd sidan
;
tuberkulosen har herja i fleire ættledd
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
av
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau, ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
øyde nista si
;
han har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes, øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
ta livet av, tyne
øyde udyra
;
øyde ut
(el.
av) reven
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
òg: sløse bort
øyde ut
rydde ut
Artikkelside
være
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
væri
;
av
vær
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere
eller
finnast på ein stad
;
vere
(
1
I
, 1)
Døme
nærvære
;
tilvære
stad der ein held til
;
verestad
kjerald, rom som noko kan vere i
Døme
har du eit være til dette mjølet?
(det ein har i) forvaring
Døme
det finst ikkje i mitt være
Artikkelside
vitende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘medvit, kunnskap’
;
av
vite
Tyding og bruk
det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
med vitende og vilje
Faste uttrykk
med mitt vitende
så langt eg veit
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100