Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

snerten

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • jenta var fiks og snerten;
  • et snertent redskap
Artikkelside

småpen

adjektiv

Betydning og bruk

pen, men uten noe spesielt særpreg
Eksempel
  • jenta var småpen;
  • et småpent skihopp
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • gå sin vei – vekk, bort ; se vei (2)
    • som substantiv:
      • sørge for sine – dem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørre – være vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordeler – visse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta si – en som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine – familien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en, det en fortjener
  • gjøre sitt
    det som faller på en; bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    hjem, til sitt arbeid eller lignende
  • i sin tid
    en gang (i fortiden)
  • ta si tid
    ta lang tid
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
Artikkelside

fjortenårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 14 år
    Eksempel
    • en fjortenårig periode;
    • festivalens 14-årige historie
  2. som er 14 år gammel;
    Eksempel
    • en fjortenårig gutt;
    • den 14-årige jenta
Artikkelside

englehår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vakkert hår slik en tenker seg at engler har
    Eksempel
    • den lille jenta med det flagrende englehåret
  2. hårlignende juletrepynt
    Eksempel
    • treet var pyntet med glitter, flagg og englehår
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum, trykksterkt
Eksempel
  • den jenta liker jeg;
  • er det den bilen?
  • foran relativsetning:
    • kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • hun er ikke den som gir opp

Faste uttrykk

  • den og den
    om en bestemt, men unevnt person
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

arve 2

verb

Opphav

av arv

Betydning og bruk

  1. få noe til eie fra (avdød) person
    Eksempel
    • arve tronen etter sin mor;
    • arve en formue;
    • arve klær
  2. få, ta over
    Eksempel
    • den nye regjeringen arvet mange problemer fra den forrige
  3. få overført egenskaper eller særtrekk (gjennom kjønnsceller) fra et opphavsindivid
    Eksempel
    • jenta har arvet nesen til faren og det gode humøret til moren

Faste uttrykk

  • arve ned
    la gå i arv;
    gi i arv
    • huset arves ned til neste generasjon;
    • familiebedriften er arvet ned
Artikkelside

anaforisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om stil: som bruker anaforer
  2. som viser tilbake til noe tidligere i den språklige konteksten;
    for eksempel hun som viser tilbake til jenta i setningen
    Eksempel
    • jenta slo seg, men hun gråt ikke;
    • anaforiske pronomen
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

veslejente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den vesle jenta, minstejenta
Artikkelside

vesle 1

adjektiv

Opphav

bunden form av norrønt vesall; sjå vesal

Tyding og bruk

  1. oftast i bunden form: litle; jamfør liten;
    med heller avgrensa storleik, omfang eller mengd
    Døme
    • den vesle jenta, guten;
    • det uskuldige vesle barnet
  2. som substantiv
    Døme
    • miste det vesle ein har

Faste uttrykk

Artikkelside

vekke 2

adverb

Opphav

av vekk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vekke frå skulen
  2. Døme
    • den jenta er ikkje vekke – jenta er dugande, flink
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse i – få ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande
  • vekse til
    bli vaksen med kvart
Artikkelside

tralala

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt til å syngje melodi på (som uttrykk for glede):
Døme
  • tralala! jubla jenta
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin perfektum partisipp av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande individ;
  2. i grammatikk: setningsledd som predikatet seier noko om, som saman med predikatet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • jenta er subjekt i «jenta lo»
  3. nedsetjande: person
    Døme
    • eit tvilsamt subjekt
Artikkelside

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • jenta var spretten som ei stålfjør
Artikkelside

strante

stranta

verb

Tyding og bruk

  1. vekse snøgt i høgda
    Døme
    • det er svært som jenta strantar i vêret
  2. stå kvast opp i vêret
Artikkelside

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  6. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside
Side 3 av 4