Bokmålsordboka
arve 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arve | arver | arva | har arva | arv! |
| arvet | har arvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arva + substantiv | arva + substantiv | den/det arva + substantiv | arva + substantiv | arvende |
| arvet + substantiv | arvet + substantiv | den/det arvede + substantiv | arvede + substantiv | |
| den/det arvete + substantiv | arvete + substantiv | |||
Opphav
av arvBetydning og bruk
- få noe til eie fra (avdød) person
Eksempel
- arve tronen etter sin mor;
- arve en formue;
- arve klær
- få, ta over
Eksempel
- den nye regjeringen arvet mange problemer fra den forrige
- få overført egenskaper eller særtrekk (gjennom kjønnsceller) fra et opphavsindivid
Eksempel
- jenta har arvet nesen til faren og det gode humøret til moren
Faste uttrykk
- arve nedla gå i arv;
gi i arv- huset arves ned til neste generasjon;
- familiebedriften er arvet ned