Nynorskordboka
strante
stranta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strantaå strante | strantar | stranta | har stranta | strant!stranta!strante! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stranta + substantiv | stranta + substantiv | den/det stranta + substantiv | stranta + substantiv | strantande |
Tyding og bruk
- vekse snøgt i høgda
Døme
- det er svært som jenta strantar i vêret
- stå kvast opp i vêret