Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
184 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

hogge opp

Betydning og bruk

ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte;
Se: hogge
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

halshogge, halshugge

verb

Betydning og bruk

henrette ved å hogge hodet av
Artikkelside

nedsable

verb

Opphav

opprinnelig ‘hogge ned med sabel’

Betydning og bruk

  1. gi dårlig kritikk
    Eksempel
    • eksperter nedsabler framstillingen;
    • romanen ble nedsablet av anmelderne
    • brukt som adjektiv:
      • det nedsablede teaterstykket
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Eksempel
    • Viking ble nedsablet av Lillestrøm
Artikkelside

komma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (,) som en bruker mellom setninger og ledd etter visse regler
    Eksempel
    • vi setter komma mellom leddene i en oppramsing
  2. i matematikk: skilletegn mellom enere og desimaler
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

gjøre et hode kortere

Betydning og bruk

henrette ved å hogge hodet av;
Se: hode, kort
Artikkelside

kleppe

verb

Betydning og bruk

  1. bli klumpete
    Eksempel
    • grøten klepper seg
  2. hogge, huke inn, fiske med klepp (3)
  3. flekke (1, 1) fisk til klippfisk
Artikkelside

kylle

verb

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

hogge av grener til fôr;
Eksempel
  • kylle et tre
Artikkelside

kjøttøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) øks til å hogge opp slaktekjøtt med
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

hoggjern, hoggjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skarpt verktøy (1) som ein slår på for å hogge ut stykke av tre;
Artikkelside

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen
Artikkelside

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like borti hogget
    like i nærleiken
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven
Artikkelside

hogge ut

Tyding og bruk

tynne ut (skog);
Sjå: hogge
Døme
  • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

hakk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hakke (2

Tyding og bruk

  1. det å hakke eller hogge
  2. Døme
    • kniven hadde eit hakk i egga;
    • bordplata var full av hakk og skar
  3. noko som er hakka eller skore opp i småbitar;
  4. i overført tyding: lite grann
    Døme
    • eit hakk ned;
    • vere eit hakk betre;
    • liggje eit hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
Artikkelside

halshogge

halshogga

verb

Tyding og bruk

avrette ved å hogge hovudet av
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

nedsable

nedsabla

verb

Opphav

opphavleg ‘hogge ned med sabel"

Tyding og bruk

  1. gje dårleg kritikk
    Døme
    • romanen vart nedsabla i avismeldingane
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Døme
    • laget vart nedsabla
Artikkelside

komma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (,) som ein bruker mellom setningar og ledd etter visse reglar
    Døme
    • vi set komma mellom ledda i ei oppramsing
  2. i matematikk: skiljeteikn mellom einarar og desimalar
Artikkelside

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside
Side 3 av 11