Bokmålsordboka
kleppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleppe | klepper | kleppa | har kleppa | klepp! |
| kleppet | har kleppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kleppa + substantiv | kleppa + substantiv | den/det kleppa + substantiv | kleppa + substantiv | kleppende |
| kleppet + substantiv | kleppet + substantiv | den/det kleppede + substantiv | kleppede + substantiv | |
| den/det kleppete + substantiv | kleppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bli klumpete
Eksempel
- grøten klepper seg
- hogge, huke inn, fiske med klepp (3)
- flekke (1, 1) fisk til klippfisk