Bokmålsordboka
komma
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et komma | kommaet | kommakommaer | kommaene |
Opphav
fra gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’Betydning og bruk
- skilletegn (,) som en bruker mellom setninger og ledd etter visse regler
Eksempel
- vi setter komma mellom leddene i en oppramsing
- i matematikk: skilletegn mellom enere og desimaler