Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
320 treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
mørkne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Betydning og bruk
bli mørk eller mørkere
Eksempel
mørkne
i håret
bli kveld eller natt
Eksempel
det holder på å
mørkne
i overført betydning: få et alvorlig, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Eksempel
hun mørknet da hun hørte nyheten
Artikkelside
mørklett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-lett
Betydning og bruk
mørk i huden (og håret)
Artikkelside
løfte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lypta
;
beslektet
med
luft
og
loft
Betydning og bruk
heve opp fra underlaget
;
lette
(
2
II
, 4)
Eksempel
løfte
opp en stein
;
heisekrana
løfter
flere tonn
heve til et høyere åndelig nivå
Eksempel
løfte elevene ut av uvitenheten
Faste uttrykk
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
løfte blikket
se opp
hun løftet blikket og så seg rundt
se stort på noe
;
ha et videre perspektiv
nå er det viktig å løfte blikket og se framover
løfte glasset
skåle
løfte i flokk
gjøre en oppgave sammen
;
dele en byrde
løfte pekefingeren
irettesette
løfte seg selv etter håret
(prøve å) gjøre noe som er umulig
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
Artikkelside
lusete
,
luset
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lus
Betydning og bruk
som har lus
;
full av lus
Eksempel
bli
lusete
i håret
knuslete
,
knipen
;
lusen
(1)
sjofel
,
nedrig
;
lusen
(2)
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
krølle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
krullen
Betydning og bruk
lage
krøller
(
1
I)
Eksempel
krølle
håret
vokse eller falle i krøller
Eksempel
håret
krøller
seg så fint i nakken
slå krøll på seg
;
bøye i ring eller bue
;
krype sammen
Eksempel
katten
krøllet
seg sammen ved ovnen
skrukke
(
2
II)
Eksempel
krølle kjolen sin
;
jakken hadde krøllet seg
;
krølle
sammen et papir
Artikkelside
krølle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
spiralformet, snodd hårlokk
;
krøll
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha krøller i håret
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er krøllet (sammen)
;
krølle
(
1
I)
Eksempel
ha
krøll
i håret
;
klærne lå i en
krøll
på gulvet
krusedull
Eksempel
skrive navnet sitt med en flott
krøll
til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjøre seg vrang
;
lage vanskeligheter
Artikkelside
melanin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mørkt
pigment
(1)
som blant annet forekommer i huden og håret hos mennesker
Artikkelside
Nynorskordboka
162
oppslagsord
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
mistenkje
,
mistenke
mistenkja, mistenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
ha
mistanke
til
Døme
han er mistenkt for ran
ha aning om
;
tru
Døme
eg
mistenkjer
henne for å farge håret
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
mørkleitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-leitt
Tyding og bruk
mørk i huda (og håret)
;
mørkvoren
Artikkelside
lyfte
,
løfte
2
II
lyfta, løfta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lypta
;
samanheng
med
loft
og
luft
Tyding og bruk
heve opp frå underlaget
;
lette
(
3
III
, 4)
Døme
lyfte opp ein stein
;
heisekrana lyftar fleire tonn
heve til eit høgare åndeleg nivå
Døme
lyfte
folket opp frå vankunna
Faste uttrykk
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
lyfte blikket
sjå opp
sjå stort på noko
;
ha eit vidare perspektiv på noko
no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
lyfte glaset
skåle
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman
;
dele ei byrd
lyfte peikefingeren
irettesetje
lyfte seg sjølv etter håret
(prøve å) gjere noko som er umogleg
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
lusete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lus
Tyding og bruk
som har lus
;
med mykje lus
Døme
bli
lusete
i håret
;
ei
lusete
trøye
knipen
,
knuslete
;
lusen
(1)
sjofel
,
nedrig
;
lusen
(2)
Artikkelside
krølle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
spiralforma, tvinna hårlokk
;
krøll
(
1
I)
Døme
ha krøller i håret
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krølla (saman)
;
krull
(1)
;
krølle
(
1
I)
Døme
ha krøllar i håret
;
kleda låg i ein krøll på golvet
krusedull
Døme
skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjere seg rang
;
lage vanskar
Artikkelside
krølle
2
II
krølla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
krullen
Tyding og bruk
lage
krøller
(
1
I)
Døme
krølle håret
vekse eller falle i krøller
Døme
håret krøllar seg nedetter ryggen
slå krøll på seg
;
bøye i ring eller boge
;
krype saman
;
krulle
(
2
II
, 2)
Døme
katten krølla seg saman ved omnen
skrukke
(
2
II)
;
krulle
(
2
II
, 1)
Døme
jakka hadde krølla seg
;
krølle buksa si
;
krølle saman eit papir
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100