Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
95 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

følge 3

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Betydning og bruk

  1. fare, gå eller bevege seg sammen med;
    Eksempel
    • følge gjestene til døra;
    • følge strømmen;
    • skal jeg følge deg et stykke?
    • han fulgte etter henne på gata
  2. komme etter (som neste ledd);
    avløse
    Eksempel
    • en vond tid fulgte;
    • brev følger;
    • følge etter en på tronen
  3. dra langsetter
    Eksempel
    • vi fulgte E6 til Oppdal;
    • hunden følger sporene
  4. rette oppmerksomheten mot;
    observere, oppfatte, studere
    Eksempel
    • følge begivenhetene på nært hold;
    • greie å følge et resonnement;
    • følge utviklingen nøye;
    • følge en med øynene
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Eksempel
    • følge en innskytelse;
    • følge spillereglene;
    • hun følger søsterens eksempel;
    • følge skikk og bruk;
    • du må følge din samvittighet;
    • jeg følger aldri oppskriften slavisk
  6. være resultat eller slutning
    Eksempel
    • av dette følger at utvalget ikke har makt til å gjennomføre endringene
  7. være eller henge sammen med;
    høre til
    Eksempel
    • den juridiske vurderingen følger med som vedlegg;
    • navnet ditt følger deg hele livet;
    • det følger mye ansvar med å bli foreldre
  8. ta regelmessig del i
    Eksempel
    • følge forelesningene;
    • millioner av seere følger realityserien
  9. få faste oppdateringer om eller fra en person, organisasjon eller lignende på sosiale medier
    Eksempel
    • følger du bandet på Twitter?
    • følg oss gjerne på Facebook

Faste uttrykk

  • følge av seg selv
    være selvsagt
  • følge en til graven
    være til stede i ens begravelse
  • følge med
    bli med, holde tritt;
    være oppmerksom;
    passe på
    • følg med nå, så skal jeg vise deg;
    • jeg liker å følge med på hva som skjer i nyhetene;
    • ingen av elevene fulgte med når læreren snakket
  • følge opp
    gå eller arbeide videre med noe mot et mål;
    komplettere, utfylle (innholdet i)
    • forelesningene blir fulgt opp i gruppeundervisningen;
    • følge opp en suksess;
    • følge opp i praksis;
    • følge opp en sak
  • følge på
    holde følge;
    komme etter;
    fortsette
    • kommunen må følge på med mer penger;
    • hold avstand til bilen foran deg og følg på i køen
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

gateliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkeliv på gata
Eksempel
  • sitte på en uteservering og se på gatelivet
Artikkelside

gatesanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sanger som opptrer på gata
Artikkelside

gateselger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som selger varer på gata
Artikkelside

geleide

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • geleide en gammel dame over gata;
  • jeg geleidet henne hjem
Artikkelside

gateteater

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teater som spiller forestillinger ute på gata
Artikkelside

gatemusikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller på gata
Artikkelside

gatedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

husdør mot gata
Artikkelside

ekskjæreste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere kjæreste
Eksempel
  • hevne seg på ekskjæresten;
  • være venner med ekskjæresten;
  • møte en ekskjæreste på gata
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

gote 1, gutu

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gate (1

Tyding og bruk

  1. veg, passasje med gjerde eller stengsle på sidene;
    Døme
    • jage buskapen gjennom gutua
  2. (utskoren) renne;
  3. langstrekt deld, grop (særleg i lendet);
    løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande
Artikkelside

gateteater

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teater som har framføringar ute på gata
Artikkelside

gatesongar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

songar som stiller seg opp og syng på gata eller fortauet
Artikkelside

gatemusikant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikar som spelar på gata
Artikkelside

gateliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folkeliv på gata
Døme
  • gatelivet i Paris
Artikkelside

gatedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husdør mot gata
Artikkelside

asfaltering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje asfalt på ein trasé, plass eller liknande
Døme
  • asfaltering av gata
Artikkelside

yre 4

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3

Tyding og bruk

  1. kome, strøyme på i stor, talrik mengd;
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
    • i presens partisipp:
      • ei yrande mengd;
      • eit yrande liv;
      • rommet vart snart yrande fullt
  2. om fiskestim: lage yr (2, 2);
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer av sildestimen
  3. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer i kroppen, i hovudet
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

som ligg på den sida, i den leia som hjartet er;
Døme
  • venstre fot(en), hand(a);
  • andre gata til venstre;
  • sjå, gå til venstre;
  • på venstre sida av vegen, elva;
  • ha vondt i venstre sida;
  • huset ligg på venstre handa
  • i fotball, sett frå eige mål:
    • venstre back
  • som substantiv, i boksing: slag med venstre handa
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • gjere venstre om
    (vende seg) mot venstre
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veg – gå bort;
    • leggje hindringar i vegen – lage hindringar;
    • kva er i vegen? – kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samde – mykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegen – nokolunde;
      • vere tre månader på veg – gravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen med – gå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegen – sjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  6. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han grei – i så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside
Side 3 av 5