Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat
Artikkelside

delegere

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
    Eksempel
    • delegere myndighet;
    • departementet har delegert ansvaret;
    • sjefen delegerer oppgavene
    • brukt som adjektiv
      • beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
      • kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
  2. gi myndighet til å opptre på sine vegne;
    sende med fullmakt (1)
Artikkelside

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør delegere

Betydning og bruk

gruppe av utsendinger med fullmakt til å handle på vegne av en organisasjon, stat eller lignende
Eksempel
  • en kinesisk delegasjon besøker Norge
Artikkelside

carte blanche

substantiv ubøyelig

Uttale

kartblaˊnsj

Opphav

fra fransk ‘hvitt kort’

Betydning og bruk

uavgrenset fullmakt, blankofullmakt
Eksempel
  • få, gi, ha carte blanche
Artikkelside

blankofullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blanko-

Betydning og bruk

underskrevet fullmakt (2) med åpne steder i teksten til utfylling for den som får fullmakt;
uavgrenset fullmakt
Artikkelside

bemyndigelse

substantiv hankjønn

Uttale

bemynˊdigelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • etter bemyndigelse;
  • gi, få bemyndigelse til
Artikkelside

bemyndige

verb

Uttale

bemynˊdige

Opphav

av myndig

Betydning og bruk

gi myndighet, fullmakt
Eksempel
  • bemyndige styret til å avgjøre saken
Artikkelside

avgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre eller bli avgjort;
    beslutning, bestemmelse, vedtak
    Eksempel
    • stå foran en viktig avgjørelse;
    • en vanskelig avgjørelse;
    • treffe en avgjørelse;
    • sende saken til styret til avgjørelse;
    • en rettslig avgjørelse
  2. rett eller fullmakt til å avgjøre noe
    Eksempel
    • Stortinget har den endelige avgjørelsen
Artikkelside

aval

substantiv hankjønn

Uttale

avaˊl

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra arabisk hawala ‘fullmakt’

Betydning og bruk

kausjonserklæring på en veksel
Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

fullmaktsgivar, fullmaktsgjevar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev fullmakt
Artikkelside

fullmaktsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument med fullmakt
Artikkelside

e.f.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for etter fullmakt;
jamfør fullmakt
Artikkelside

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Tyding og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Døme
    • han er ingen diplomat
Artikkelside

desisor

substantiv hankjønn

Uttale

desiˊsor, i fleirtal desisoˊrer; desiˊsorer

Tyding og bruk

person som har fullmakt til å gje desisjon
Artikkelside

delegere

delegera

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnemne’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgåver eller liknande
    Døme
    • delegere oppgåver;
    • kommunen fekk delegert ansvaret frå fylkeskommunen
    • brukt som adjektiv
      • delegerte oppgåver;
      • få eit delegert ansvar for forvaltinga
  2. gje makt til å opptre på sine vegner;
    sende med fullmakt
Artikkelside

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør delegere

Tyding og bruk

gruppe av utsendingar med fullmakt til å handle på vegner av ein organisasjon, stat eller liknande
Døme
  • kommunen sende ein delegasjon til departementet
Artikkelside

carte blanche

substantiv ubøyeleg

Uttale

kartblaˊnsj

Opphav

frå fransk ‘kvitt kort’

Tyding og bruk

uavgrensa fullmakt;
Døme
  • få, gje, ha carte blanche
Artikkelside

avgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å avgjere eller bli avgjort;
    Døme
    • ta avgjerd om noko;
    • sende saka til styret til avgjerd
  2. rett eller fullmakt til å avgjere noko
    Døme
    • avgjerda må liggje hos folket
Artikkelside

aval

substantiv hankjønn

Uttale

avaˊl

Opphav

gjennom fransk og italiensk; frå arabisk hawala ‘fullmakt’

Tyding og bruk

kausjonserklæring på ein veksel
Artikkelside
Side 3 av 4