Bokmålsordboka
delegere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å delegere | delegerer | delegerte | har delegert | deleger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| delegert + substantiv | delegert + substantiv | den/det delegerte + substantiv | delegerte + substantiv | delegerende |
Uttale
delegeˊreOpphav
av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-Betydning og bruk
- overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
Eksempel
- delegere myndighet;
- departementet har delegert ansvaret;
- sjefen delegerer oppgavene
- brukt som adjektiv
- beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
- kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
- gi myndighet til å opptre på sine vegne;sende med fullmakt (1)