Bokmålsordboka
blankofullmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blankofullmakt | blankofullmakten | blankofullmakter | blankofullmaktene |
| hunkjønn | ei/en blankofullmakt | blankofullmakta | ||
Opphav
av blanko-Betydning og bruk
underskrevet fullmakt (2) med åpne steder i teksten til utfylling for den som får fullmakt;
uavgrenset fullmakt