Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

spektroskop

substantiv intetkjønn

Opphav

se -skop

Betydning og bruk

instrument til å frambringe et spektrum med
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noe – utnytte bevisst;
    • spille under dekke med en – drive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftig – også: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallitt – se fallitt (2;
      • spille (et) høyt spill – ta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte opp – begynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summer – gitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skjerpe 2

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. gjøre skarp
    Eksempel
    • skjerpe en kniv;
    • skjerpe tonen;
    • skjerpe flatbrød – varme det opp for å gjøre det sprøtt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • se på noe med mistroens skjerpede blikk – (etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
    • som adjektiv i presens partisipp: som fører til strengere straff
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
    • gjøre heftigere, øke
      • skjerpe appetitten
  2. om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    (fra svensk) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom
Artikkelside

skarre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. frambringe skurrende strupelyd
    Eksempel
    • en rype skarret oppe i lia
  2. uttale r ved at en hever baktunga mot drøvelen
    Eksempel
    • på Sørlandet og Sørvest-landet skarrer de
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i slikt – fins ikke mening i;
    • være som skapt for noe – eslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. de kretser, regioner av himmelrommet som himmellegemene ifølge eldre astronomi beveget seg i
  2. Eksempel
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der
Artikkelside

sangfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spurvefugl som kan frambringe syngende lyder
Eksempel
  • lerken er en sangfugl
Artikkelside

føde 2

verb

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

  1. sette til verden
    Eksempel
    • føde barn;
    • hun er født i 1921;
    • være født og oppvokst i Bergen;
    • være født blind;
    • hun er født Olsen
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødte gjøgler
  2. Eksempel
    • leve i en tid da det fødes mange nye tanker

Faste uttrykk

  • bli født på ny
    bli (åndelig) gjenfødt
  • bli født
    komme til verden
  • ikke født i går
    slett ikke uerfaren;
    ikke lett å lure
Artikkelside

-fytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’, av phyein ‘vokse, frambringe’

Betydning og bruk

suffiks i ord som betegner en type plante;
i ord som epifytt, saprofytt og xerofytt
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 3 av 4