Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8134 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
folkerørsle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rørsle med bredt grunnlag i folket
;
folkebevegelse
Eksempel
samle ei folkerørsle
;
ha kontakt med folkerørsla
Artikkelside
folkekjær
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som mange liker
;
populær
(1)
,
ansett
Eksempel
ei folkekjær dronning
om dyr: som liker folk
Eksempel
en folkekjær hund
Artikkelside
berte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kan oppfattes
nedsettende
: kvinne, jente
Eksempel
ei smellvakker berte vrikker av gårde
Artikkelside
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
egentlig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
vakker, pen, særlig i folkediktning
Eksempel
ei
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
som substantiv
:
Eksempel
kjære
vene
!
Artikkelside
ubestemt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke avgjort, avtalt
Eksempel
utsette noe på
ubestemt
tid
ubestemmelig
,
uklar
Eksempel
en
ubestemt
indre uro
usikker
,
ubesluttsom
Eksempel
svare
ubestemt
i språkvitenskap
: som ikke angir et avgrenset, fastslått
eller
kjent betydningsinnhold
Eksempel
‘en’, ‘ei’, ‘et’ er
ubestemte
artikler
;
‘noen’ er
ubestemt
pronomen
;
‘gutt’ er substantiv i
ubestemt
form
Artikkelside
stri
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
strid
(
1
I)
Betydning og bruk
hardt strev
Eksempel
akk ja, det er ei
stri
;
jule
stria
Artikkelside
snuppe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten jente
eller
kvinne (ofte brukt som kjæleord)
Eksempel
snuppa mi
;
ei søt lita
snuppe
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
sild
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sild
Betydning og bruk
mindre fisk med sølvglinsende kropp og store, løstsittende skjell,
Clupea harengus
Eksempel
stor
sild
, vinter
sild
, vår
sild
Faste uttrykk
død som ei sild
helt livløs
ikke være verdt to sure sild
helt verdiløs
stå som sild i tønne
være tett sammenpakket
Artikkelside
røy
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rugde
Betydning og bruk
hunn av storfugl
(gammel) kvinne
Eksempel
ei gammal
røy
Artikkelside
Nynorskordboka
8097
oppslagsord
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
real
(
3
III)
Tyding og bruk
kjensgjerning, røyndom
Døme
halde seg til realitetane
;
ikkje fri fantasi, men realitetar
;
ideen kan bli til ein realitet
;
ein realitet som vi må leve med
Faste uttrykk
i realiteten
i røynda
;
eigenleg
dette inneber i realiteten ei endring
Artikkelside
ratifisere
ratifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
ratus
‘fastsett, gyldig’ og
facere
‘gjere’
Tyding og bruk
om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon
Artikkelside
rastlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rast
(
3
III)
Tyding og bruk
kvilelaus, uroleg
Døme
kjenne seg rastlaus
;
ei rastlaus kvinne
brukt som adverb:
vandre rastlaust omkring
Artikkelside
rast
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǫst
f
;
jamfør
rast
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside
reie
4
IV
reia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reiða
,
samanheng
med
ride
;
jamfør
reie
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere klar, setje i stand
;
lage til, stelle til, ordne
Døme
reie skinn
Faste uttrykk
reie opp
ordne sengekleda i ei seng
reie til
førebu
reie til mat
reie ut
utstyre
reie ut skip
som ein reier, slik ligg ein
ein får som fortent
Artikkelside
redsle
substantiv
hokjønn
redsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræðsla, hræzla
;
jamfør
redd
Tyding og bruk
det å vere redd
;
otte, skrekk, frykt
Døme
bli stiv av redsle
;
ha ei redsle for å bli avslørd
grufull hending
Døme
redslene i krigen
Artikkelside
reaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
reagere
Tyding og bruk
utslag, handling eller endring som ein påverknad eller førespurnad kallar fram
Døme
positive reaksjonar
;
det har kome reaksjonar mot framlegget
;
forbodet har møtt skarp reaksjon hos fiskarane
;
da det heile var over, melde reaksjonen seg
politisk retning som går ut på å hindre reformer og få att gamle tilstandar
;
bakstrev
retning eller rørsle som opponerer mot ei rådande retning
Døme
nyromantikken var ein reaksjon mot realismen
i medisin: endring framkalt av ytre påverknad
Døme
få ein allergisk reaksjon
i
fysikk
: tilbakeverkande kraft
;
motkraft
(1)
kjemisk prosess, til dømes at stoff blir spalta eller lagar nye samband
i
biologi
: rørsle
eller liknande
som svar på sanseinntrykk
Døme
refleks er ein automatisk reaksjon
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
ratt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
rat
‘hjul’
Tyding og bruk
styrehjul på fartøy
eller
køyretøy
Døme
føraren vrir på rattet
Faste uttrykk
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
ha ei hand på rattet
vere med og bestemme
Artikkelside
realitetsorientere
realitetsorientera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
informere om viktige sider ved ei sak
Døme
ho vil realitetsorientere så mange som råd
brukt som adjektiv:
ein realitetsorientert politikar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 810
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100