Nynorskordboka
ratifisere
ratifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ratifiseraå ratifisere | ratifiserer | ratifiserte | har ratifisert | ratifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ratifisert + substantiv | ratifisert + substantiv | den/det ratifiserte + substantiv | ratifiserte + substantiv | ratifiserande |
Opphav
frå latin av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne, stadfeste ei mellomfolkeleg avtale som endeleg og bindande
Døme
- traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon